Kom til den fagre Maridal....

Så var det første praksisdag på brukssporkurset.
I dag skulle vi legge eget spor og gå det med egen hund.
Vi skulle bruke hundens mest elskede leke ved sporslutt.
Tidligere har vi gått på blodsporkurs og vi har gått noen blodspor Men det er første gang Mira skulle gå spor bare etter menneskelukt og ikke blodflekker i tillegg.
1. spor var ca 60 meter og rett. Hunden ble ikke satt på sporet men den skulle selv finne det. Det ble hengt opp markeringsbånd ved start og 10 meter etter sporslutt.
Mira var raskt rett på sporet og jobba seg godt framover. Hun er veldig rask og Bjørg (kurslederen) gikk bak og holdt igjen lina for å vise meg hvor mye lina skal strammes. Det er hunden som skal jobbe men vi må ha kontakt med hunden og det gjør vi gjennom stram line.
En annen ting er at lina skal holde igjen farten for vi så at når Mira fikk for stor fart begynte hun å gå på overvær.
Mira gikk hele tida lett til høyre for mine spor. Men det viser seg at det gikk et lite vinddrag mot høyre, derfor gikk lukta der Mira gikk. Dette gjaldt de andre hundene også, fikk jeg vite etterpå.
2. spor: Vi skulle gå ca 50 meter rett fram og så en vinke. Deretter ca 15 meter og markere sporslutt med leka. Og så 10 meter for å henge opp markeringsbåndet.
Jeg greide det kunststykke å gå lett mot høyre da jeg gikk opp sporet. Hvilket viste seg at når jeg hadde gått vinkel var jeg tilbake der vi starta.
Så jeg måtte legge sporet på nytt.
Hva lærte jeg av det? Jo, det er viktig å se an framover før man går, bestemme seg for et punkt og gå mot det. Evt finne nytt punkt og gå etter det. På den måten skaper man seg oversikt over hvor sporet skal gå og man slipper å legge sporet feil.
Så på med sporsele og langline. Dessverrre slurva jeg der også - jeg stod ved sporstart og gjorde dette. Mira tok selvsagt sporet med en gang, og hun måtte få beskjed om å vente, noe som selvsagt er uheldig. Dermed ble hun usikker på hva hun skulle gjøre så det tok litt tid før hun var i gang.
Jeg var spent på vinkelen. Men Mira gjorde som de andre - hun skjønte fort at sporet var borte da hun gikk framover. Dermed kom hun tilbake og gikk tre - fire meter mot høyre uten å finne lukt. Så gikk hun til venstre og da fant hun igjen sporet.
Jeg huska slevsagt ikke hvor vinkelen var så jeg var kjempefornøyd med å se markeringsbåndet i front. Og leka ble funnet og det ble julaften!
I dag lærte jeg altså veldig mye om min atferd i spor. Jeg lærte også mye om lineføring.
Bjørg klipte opp pinner til oss så nå skal det trenes med små helt ordinære pinner.
Vi gikk også litt igjennom hva brukslydigheten består av. Det er masse vi må lære oss, Mira og meg. Men merkelig nok skremmer det ikke - jeg er ikke spesielt lydighetsinteressert. Men det er rart som man endrer holdning.
Nå skal vi møtes igjen 14. mai hvor vi nettopp skal begynne med brukslydighet.

Det ble ikke tatt bilder men jeg pynter opp med bilde av kirkeruinene funnet på internett.

Da har det vært post 4 på Hønsecupen. Vi deltok, men hadde egentlig tenkt å la være. Det ble en fin smultring på oss. Hadde vi fått varma opp tror jeg nok hun kan ha hoppet over hinderet. Men sånn er nå en gang. 

Vi møtte Ekiro og Hilde ved klubbhytta i Sørkedalen i dag. Vi slulle gå snikleting etter vilt. Jeg hadde ikke gjort det før og skulle hvordan Hilde gjorde det. Men hun ble opptatt i en telefon så Mira og jeg gikk alene.
Vi starta med at jeg holdt Mira ved min side. Det gikk overraskende bra. Når hun glemte seg og økte farten sa jeg i fr og hun kom tilbake. Jeg hviska for vi skulle jo trene på å gå stille.
Etter en stund fikk Mira øke farten og jeg trente lineføring. Det er veldig lurt å trene lindeføring uten å gå spor har jeg funnet ut nå.Bl.aa ikke slippe lina i båndtvangtida. Dette gikk også overraskende bra. Bare et par ganger slapp jeg lina, men kunne ha jobba litt mer for å holde den.
Mens vi gikk sånn gikk Mira egne spor. Først fant hun et digert bein som kunne komme fra en elg. Og etter at vi hadde gått en god stund - Mira i eget sporsøk -gikk hun rett på beinrester etter elg!
Dette ble en veldig fin treningstur.
Bilder ligger i fotoalbum.

Første innlegg i 2011. Ikke verst det. Tida går fort, særlig kvelder og helger og det er jo da man kan sette seg ned med hjemmesiden.
Dagene går nå sånn der. Vi har hatt lite trening denne vinteren. Plutselig ble det så kaldt og ufyselig. Tror mest  det er jeg som har reagert på kulda og at det igjen ble en laaang og kald vinter. Tøft det, 2 år på rad.

I år igjen er det Hønsecup - en svært uformell lydighetscup. Mira og jeg er ikke noen lydighetekvipsje men siden jeg med å arrangere det i år har vi deltatt på 2 av 3 poster foreløpig. Og det ble jamen meg 15 og 10 poeng. Ikke verst av oss.
Vi har også vært med på jaktcup men stilte ikke på posten som var tirsdag. Rett og slett fordi vindusviskerbladet på passajersida gikk i stykker. Nå er det nye blader på begge sider og alt er bare fryd og gammen.

I desember ble det påvist  skade på høyre albue på Mira. Et sjokk. Men jeg fikk beskjed om ikke å forandre noen planer men stå på så lenge hun ikke viser tegn til smerte.

Nå har vi begynt med noe spennende - vi har starta på kurs i bruksspor. At det skulle være så høyt krav til lydighet tenkte jeg ikke. Men det er en utfordring og Mira og jeg trener fotgåing nå på tur ute. Det er spennende å lære nye ting og jeg har store forhåpninger til en spenndende tid.
http://http://www.retrieverklubben.no/oslo/index.cfm?id=267743

Jeg skal prøve å komme tilbake regelmessig med hva vi gjør på kurskveldene. Det er jo viktig for meg selv også, tenke igjennom hva vi har lært, hva vi skal trene på og hvordan og sånn.

Dette blir en aktiv vår, sommer og høst.
For vi skal også gå på 2 småkurs. Istedenfor fellestrening jakt arrangerer klubben nå småkurs og Mira og jeg skal gå på :
Dirigering for hunder i BK og walk up for hunder i BK.
http://http://www.retrieverklubben.no/oslo/index.cfm?id=329866

Et lite problem er det at den ene walk up kvelden og brukssporkveld kolliderer. Men da får det blir walk up og Mira og jeg får trene ekstra godt på brukslydighet hjemme. Og walk up er fotgåing og venting, så det blir heftig trening på oss allikevel.

Ikke nok med alt dette - vi drar til Hemsedal i år igjen.På hundeferie med tollerjakt. 3. året Mira og jeg deltar og det er skikkelig fint og koselig og jeg lærer en masse.
http://http://hundeferiehemsedal.blogspot.com/p/instruktrer-uke-29-2010.html

Jeg gleder meg ordentlig. Og det tror jeg Mira ville gjøre også hvis hun hadde skjønt det.

Ja, ja livet går fort, fort. Det er mye å gjøre, man må bare bruke tida godt. Heldigvis har energien begynt så smått å komme tilbake, bra nå som det er mye å se fram til.

Bilder kommer nå på fotosiden.

Løpetida er over. Heldigvis. Nå er vi "frie" igjen og hun kan gå løs.Heldigvis.

LØPETID

Jaktprøve på Andebu i Vestfold.
Er hundeinteresse galskap? Stå opp kl 0445 for å rekke opprop kl 0800? Men vi gjør det jo. Mulig det er sunn galskap.

Vi skulle stille på vår 3. jaktprøve.
Det var 30 påmeldte ekvipasjer i BK, men tilslutt viste det seg at 6 ekvipasjer var trukket.
Vestfoldavdelinga gjorde noe lurt. Først var det meningen at det skulle være en løype og 2 dommere - en som dømte markeringene og dirigering og en som tok feltsøket. Men det endra seg til at dommerne dømte hver sin ekvipasje og det var alltid 2 arbeidende ekvipasjer i løypa på en gang. På den måten klarte de å gjennomføre BK på 6 timer inkl. lunsj. Genialt.

VANNMARKERING.
Det har vært et problem med Mira at hun har begynt å bade før hun har villet jobbe. Dette har jeg trent mye på og mener at det har begynt å løsne riktig vei. Derfor var det spennende å se hvordan det skulle gå i dag.
Det var litt kom plisert start for hundene måtte over myr og våt mose for å komme opp og ned i og ut av vannet. Mira jobba som bare det, selv om hun stoppa opp på en liten øy for hun dro ut og henta dummien. Og rett tilbake - vel så rett som gikk an. Hun sank helt ned i mosen men jobba seg opp og holdt dummien til hun kom helt hjem -og så spytta hun.
2. vannmarkering gikk helt bra.
LANDMARKERING.
Skytter og kaster var litt raske på første landmarkering så jeg fikk ikke stilt opp Mira og meg. Derfor så ikke Mira markeringen som ble kastet. Derfor måtte det bli dirigering.
Andre lanmarkering ble kastet i dyp lyng og Mira jobba litt for å finne den. Men dummien kom hjem.
DIRIGERING.
Ikke så bra. Mira gikk ikke rett ut og hun var lite lydhør for fløyta. Det er et problem når vi trener også, innkallingsignalet går vint, men ikke stoppsignalet. Men sidedirigeringen gikk brukbart, synes jeg. Det måtte 2 forsøk til.
FELTSØK.
4 dummier lå ute og alle skulle inn.Mira jnobba mye, gikk over hele feltet + litt til. Hun henta 3 dummier, men avslutta sjøl.

Kritikken fra dommeren sa at Mira jobba til premiering, men - han mente at jeg stressa Mira opp med for mye verbal hjelp, samt at jeg brukte fløyta for mye på dirigeringen så resulatatet ble piping fra Miras side  og det er strengt forbudt. Altså null i dag.
Men det har stor læringsverdi når vi får klare meldinger tilbake fra dommeren. Og det med stemmebruk og mengde stemmebrukl pesa Johnny veldig med i sommer også. Så nå må jeg la Mira jobbe mer sjøl, som dommeren sa: Nyt hunden og la den jobbe.

Sesongen er over og nå blir det rolig trening på mange felt. Det skal bli deilig. Neste sesong skal inneholde 1BK. Det er i hvertfall målet. 

Hundeferie i Hemsedal 2010. TOLLERJAKTKURS.

 

I følge kurslederne var det rekordpåmelding til åres hundeferie. I anledning  av retrieverklubbens 50 årsfeiring fikk vi alle i gave en T-skjorte.

Referenten var deltager på tollerjakt, og det er 2. gang man tilbyr dette kurset på hundeferien i Hemsedal.

 

Til sammen 9 tollere med 8 eiere deltok. Hvorav flere var med i fjor også, enten på tollerjakt eller jakt (som ikke var tilbud denne uka).

 

Vår instruktør Johnny Henriksen fra Danmark har selv ikke toller men har kursa tollereiere tidligere og har dømt tollere på jaktprøve.

 

Mandag:

 

Hele gruppa møttes på vårt idylliske kursområde tidlig på morgenen.

Johnny ville se hvordan ekvipasjene fungerte sammen ved fotgåing. Han ga sine kommentarer.

Så stod vi 4 og 4 mot hverandre og hundene måtte sitte i bli mens førerne gikk rundt de andre kursdeltagerne..

Denne sekvensen ble avsluttet med innkalling.

Vi hadde også noe jaktlydighet samt enkeltmarkeringer.

Her så vi svært tydelig hvor bedre hundene jobba ved lang markering kontra kort markering.

 

Etter lunsj jobba vi videre med markeringer og fremadsending.

Dagen ble avslutta med markeringer over vann og opp på en liten øy.

 

Denne dagen brukte Johnny for å få et bilde av hvor de enkelte ekvipasjene står.

 

 

Tirsdag.

 

Delt gruppe slik at det nå var 4 hunder i en gruppe og 5 i den andre..

Den første delen av dagen ble trening i markeringsøvelser. Vitsen med dette var at vi skulle klare å ha kontroll over hunden i forskjellige situasjoner som kan oppstå på reell jakt.

 

Hunden sitte i bli ved fører. Instruktør kaster dummie og hunden får apportkommando. Johnny ville vi skulle bruke hånden til å sette retningen for hunden. Men ikke bruke hånden i aktiv bevegelse som ved dirigering. Men ved reell jakt er det viktig å gi hunden tydelig beskjed om retningen for markeringen.

 

Hunden sitte i bli mens fører går noen meter bakover fra hunden. Hunden skal så være oppmerksom på dummien som kastes. Fører kaller hunden hunden inn i fotsittende for så igjen å sende hunden ut på apport.

 

Hunden sitte i bli noen meter bak fører. Fører står sidelengs både for å ha kontroll på hunden og se hvor markeringa lander.  Deretter kalles hunden inn og settes raskt i fotsittende ved fører, for så å sendes ut på apport. Denne øvelsen bør gjøres smidig uten lange stopp ved at fører bruker armen til å ”geleide” hunden i fotsittende for deretter å føre armen videre til apportkommando. Men husk at hånden skal bare angi retning til markering – ikke dirigering.

Deretter gikk vi så inn på fremadsending. Johnny så på hvordan vi som førere brukte fløyta og håndbevegelser. Og han ga oss råd for hvordan han som jeger hadde mest nytte forskjellige fløytesignaler ift til egne hunder. Dette ble etter hvert ganske talende for oss kursdeltagere og vi har noe å jobbe med når vi kommer hjem og skal jobbe alene.

Også her var han grundig i å observere vår kroppsatferd under øvelsen. Dette er veldig bra fordi man sjelden får samme grundige tilbakemeldinger og vi kan lett lære oss mange uvaner. Og hvordan reagerer hundene på vår atferd? Kroppsspråket er viktig, noe Johnny var nøye med å se på når han vurderte oss.

En annen ting han nevnte var hvor viktig det er å lære hunden å gå rett ut til den får en annen beskjed. Derfor sa han også at uansett om hunden under trening ser dummien ved fremadsending så bør man blåse søkssignalet. En annen ting han nevnte var at man burde tilstrebe å la hunden i størst mulig grad løpe rett ut og bare bruke sidedirigeringer bare når det er helt nødvendig.

 

Dagen ble avsluttet med vannmarkering. Her er hundene i gruppa på helt forskjellig nivå og med forskjellige utfordringer. Undertegnede, for eksempel, har en hund som gjerne vil bade. Og min oppgave har vært å finne ut hvordan få hunden til å jobbe på 1. utsending? Johnny er ikke enig i min teori, og under vannmarkeringen ga han meg støtte til å ikke stresse med å ”oppmuntre” hunden under vannapporten. Øvelsen gikk meget bra og det var fint å ha en erfaren jeger til å gi tilbakemeldinger mens hunden var i vannet. De andre hundene hadde sine utfordringer og alle fikk vi direkte instruksjoner av Johnny.

 

En annen ting Johnny kom inn på var avleveringene. De fleste hundene ga apporten til fører med gang som gladelig tok i mot  sjeleglade for at dummiene ikke endte opp på bakken. Johnny understreket hvor viktig det er å lære hunden å vente med avlevering til fører er klar for å ta i mot. Og han fortalte at det hendte at på jakt satt 2 av hans hunder med fugl i munnen og ventet for å avlevere mens han var opptatt med en tredje hund. Det var noe å tenke på, og onsdag, som er fridag, ble dummie, klikker og godbit funnet fram og det ble en økt ”holde dummie”. Også her var det fint å få høre fra det virkelige jaktlivet og at det vi trener på har en praktisk årsak.

 

Torsdag.

 

Dagens trening starta med søk og skudd. 2 og 2 hunder skulle ut på søk (en og en) og det ble avfyrt ett skudd – 9mm startpistol.

Deretter skulle hundene ut på søk.

Vi vandret videre på veien til ny øvelse. Johnny mente at det var viktig for det kan ”løse” litt opp på spenningen som oppstår i hunden ved så lang trening som  den har spesielt på kurs.

 

Vi dro bort til en annen del av vannet enn vi har trent tidligere for vannarbeid, hvor hundene skulle ut på markering og dirigering på en øy ute i vannet.

Johnny ga oss råd ift hvordan hundene utførte øvelsen. Det ble variert i start rett nede ved vannet og høyere opp på land på toppen av en liten bakke. Her fikk også hundene trening i å komme et stykke på land før avlevering. Og vi som førere fikk også trening i rolig innkomst og avlevering.

 

Så stod dobbeltmarkering for tur. Johnny ga litt teori ift hvordan hundene skulle løse oppgaven. Hunden kan godt velge selv hvilken dummie som skal hentes først og sist. Denne sekvensen ble øvd litt på før vi skulle se litt på at noen ganger kan ikke hunden bestemme rekkefølgen allikevel. Johnny demonstrerte hvordan hunden skulle se på den ene dummien, vi sier nei og fører hundens blikk mot den dummien som først skal apporteres. Dette skal også  gjøres i en bevegelse – dvs at vi ikke forandrer vår egen kroppsstilling men kun fører hunden med armen vår i retning av riktig dummie.

 

Fredag

 

ble repetering av de andre dagene og det ble god trening. Johnny ga oss sine kommentarer som er vel verdt å lytte til.

Han har i stor grad konsentrert seg om oss førere. Hvilke signaler gir vi egentlig til hundene? Kan hunden i det hele tatt skjønne våre signaler? Er vi konsekvente i bruk av signaler? (Eller endrer vi dem hele tida?) Og – vi bruker for mange ord, for mye stemme osv.

 

Lørdag

 

 gikk vi igjennom dirigering ved hjelp av ”klokka”. Også her ble det kommentarer for våre håndsignaler og manglende kroppspråk. Vi må bruke kroppspråket vårt mye mer, ikke stå rett opp og ned men bruke hele  kroppen for å fortelle hundene hva de skal gjøre.

 

Arrangørene av hundeferien i Hemsedal har vært flinke til å få tak i profesjonelle instruktører. Profesjonelle i begrepet at de vet hva dette dreier seg om. De er selv aktive hundetrenere og jegere og  øser ut sine egne erfaringer. På denne måten blir øvelsene litt mer realistiske og det er enklere å skjønne hvorfor ting bør gjøres på de forskjellige måtene osv.

 

Vi var alle enige om at kurset  var svært matnyttig for oss. Vi dro alle fra Hemsedal med mange nye erfaringer, råd og ikke minst ennå mer interesse for videre trening.

 

 

 

I dag er det familiens store dag. Farmors lille Willum er 1 år i dag. Tenk så fort dette året er gått.
I morgen skal vi ut til dem og feire litt, etterpå skal Willum være her hos oss til søndag. Det skal bli hyggelig.
Mira er veldig flink når vi er sammen med Willum. Hun er forsiktig og går vekk når Willum gjør ting Mira ikke liker. Men de får selvsagt ikke være alene sammen.

Mira og jeg fortsetter å trene.

Nå har vi etablert et lag til lagkampen på Lundamo i september.
Ducky Duck Duckens. De farligste tollerne på norsk jord.
bare vent.

Jeg gleder meg til tollerlagkampen. Det begynner å få litt fasong. Nå er overnatting bestilt også så da er ting litt greiere.

Fortsatt er det problemer med Miras vannapporter. Hun er fortsatt interessert i å  bade før hun apporterer. Så jeg må vinne en måte å lure henne på når vi skal på este jaktprøve.

Nå er det natt og jeg må krype til køys. zzzzzzzzzzzzzz

Så blir det noen ord her igjen. Nå er det full vår om enn litt kaldt.
Det har vært treninger for oss de siste månedene, skjønt ikke så mye som tidligere.

Vi deltok på jaktcupens 2 første poster. Der fikk jeg beskjed om at hundene må "hjernevaskes" for å lære inn funksjoner. Det har nemlig ikke gått så bra når vi skal vise hva vi kan.
På fremadsending på post 2 så Mira bare til høyre og brøytekanten. Allikevel sendte jeg henne ut, enda jeg visste jo at hun ville gå til høyre. 0 poeng.
På post 1 var det fotgåing, sitte i bli osv. Da fikk vi 12 av 20 poeng og dommeren sa at det var jeg som trakk så veldig ned. Jeg "gikk fot etter Mira!. Dumme meg, jeg gikk eter henne da hun gikk ut fra fot. Jeg skulle jo påkalt henne og stått stille og venta. Vel, vel, så lærte jeg det.

I desember fikk jeg den sjokkerende beskjeden at det er noe galt med høyre albuen til Mira. Og i dag begynte hun å halte. Panikken stiger litt.
Oppdretteren - som også er veterinær - sa at Mira må gå bare korte turer i bånd i en uke. Halter hun fortsatt må jeg få det undersøkt. Skitt også.

Og i morgen er det bursdag. Da blir den lille, vakre jenta mi 3 år. Utrolig så fort tida har gått. Så da får jeg vel rive i kjøttpølse - god og mager - tenker jeg.
                                                                                

Det er lenge siden jeg har skrevet i dagboka da jeg jo har begynt med blog. Det har skjedd litt av hvert siden sist her.
1. Jeg har blitt den stolte eier av Mira. Hun ble kjøpt ut i juli 2009.
2. I juli -09 var vi på tollerjaktkurs i Hemsedal, noe som var veldig artig. Da besto Mira kvalifiseringsprøven noe som er nødvendig for å få gå opp til jaktprøver.
3. Vi debuterte på jaktprøve i september -09, i Vestfold. Der ble vi premiert - fikk 3. premie, noe som var en god oppmuntring til å stå på videre.

Det har vært mange skogturer for Mira og meg, vi har ofte gått inn til Askevann i Østmarka, der vi også har lagt inn treningsøkt - særlig i vann.

Mira har også begynt å svømme på Holt Hestesenter. Det var artig åse henne i vann og deilig å få bevege seg i 18 varme grader i vannet nå som det er kaldt ute og alt tilfrosset. Håper å få fortsette med dette.

Vinteren kom jo med streng kulde, så det har blitt så som så med trening.

Men i dag ble det endelig en lydighetsøkt med Mari og Nenya. Der vi også la inn jaktlydighet og markering og fremadsending. Det er godt å være i gang igjen og jeg håper på flere økter med disse to framover nå.

I går - den 16.1.10  fikk Mira sin 3. løpetid.

Jeg ønsker lesere velkommen til bloggen vår- link dinnes på forsiden av denne hjemmesiden.
Og ta en titt etterhvert på fotoalbumet. Jeg skal bli flinkere til å sette inn bilder der.

Deppedagbok i dag.

I den siste tida har Mira slett ikke utviklet seg bra. Tvert i mot. Hun vegrer seg for å apportere, spesielt i vann. Der nekter hun å hente en eneste dummie, hun vil bare bade. På land går det bedre når vi er alene. Men så fort vi trener nær flere får hun skikkelig  rar atferd.
Derfor dro jeg på tollertreff mandag. Tenkte å få trene i fred og ro med andre mennesker nær til. Men den gang ei. På sidelinja var det høylytt prat fra andre. Dette er sånn man skal mestre. Men nå for tida må jeg konse så mye om Mira at det blir forstyrrende. Så da Mira feila skulle det gis masse råd mens jeg holdt på. Og sånn er det verste jeg vet. Jeg blir ukomfortabel fordi jeg har plan og vil følge den. Vil gjerne ha veiledning. Men mens jeg holder på blir det bare forstyrrelse og ingen læring. Og Mira senser med en gang at jeg blir ukomfortabel og det blir bare verre.

Nå har jeg bestemt meg. Det blir lite trening i retrieverarbeid framover. Vi satser på spor.
Tollerlagkampen tviler jeg på mi  deltagelse. Vi har ikke lag. Og skal vi jobbe på lagkamp må det være et lag som er samtrent.
Men det er godt å ha tatt en avgjørelse. Ting blir bedre da.

Hvorfor det er sånn nå for tida vet jeg ikke. For mye trening? Feil trening? Vanskelig alder? Aner ikke. Men nå skal Mira få kjede seg, hvile, leke og ha det fint. Og vi går spor en gang i uka.

Men i morgen skal vi trene litt med Pepper. Det blir fint. Og så gleder jeg meg veldig til uka i Hemsedal.

Javel, så er det lyspunkter også da, heldigvis.

Blodspor.
Sporet ble 13,5 timer gammelt.
Helt fra Mira gikk ut av bilen var hun opptatt av å gå opp i området der sporet ble lagt i går. Det er ikke vanlig at vi går opp i den skrånina.
Hun fant fort sporstart, men jeg var ikke klar så hun venta utålmodig.
Satte raskt i gang, men jobba for å finne veien.
Var god i konsentrasjon. Mista sporet 3 ganger. Rask når hun hadde sporet i nesa.

Hva var feil med denne treninga:
Sporet var lagt i for vanskelig terreng. Komplisert for meg å følge henne.
Jeg fant ikke alle merkene. Mangla 5 merker da jeg telte opp.
Jeg hadde lagt sporet med for stort mellomrom mellom blodpostene. Derfor var det lett for Mira å misse.
Hun måtte jobbe hardt.
Det ble veldig varmt og tørt.
Jeg glemte å rose henne underveis.

Hva var bra:
Mira jobba konsentrert og raskt, men ikke for raskt.
Vinklene tok hun perfekt.

Jeg må finne et terreng som ikke er så kupert og vanskelig, og hvor det ikke er for mange mennesker.
Vi måtte ta drikkepause midtveis i sporet, Mira ble helt utkjørt.
Derfor droppa vi videre tur i skogen i dag.

Men dette er en kjempeaktivitet nå som det er båndtvang. Og jeg gleder meg til helga igjen.

Endelig tur i skogen.

Vi dro opp til Smalvann via Rundvann for å sjekke forholdene. Ikke forhold for noen vanntrening nå, nei. Det er andepar med reder, egg og unger overalt. Men Mira fikk svømme litt mens jeg hadde henne kopla. Det ble en fin tur allikevel.

Da vi kom ned til parkeringsplassen tok jeg med meg utstyr og la et blodspor. Det ble mange vinkler. Ikke fordi jeg ville men topografien ville det. Det er kupert og vanskelig i Østmarka. Jeg tror det er et vanskelig spor. Og jeg tror det ble bra langt. Men vi får se i morgen når det skal gåes.  Håper rådyrskanken får være i fred. I fjor høst var det noen som hadde vært på det. Da fant vi det på bakken.

Det ble nesten et rundspor. Det blir lett det når det blir mange vinkler.
Jeg la ingen blodstopp eller hvilested. Det kommer neste helg. Nå skal jeg lese det vi fikk på kurs så jeg er godt forberedt. Det passer  bra med et spor neste søndag.
Jeg skal i konfirmasjon og Mira skal være hjemme alene. Godt med litt hjernetrim da.

GRÅGÅSA e av de fugla som fer, kjem og fer.
Grågåsa flyg sånn at alle ser om ho kjæm eller fer.

GRÅGÅSEPLOGEN har innebygd bør, nord eller sør
pløye sæ nord når året flør, når året flør.

GRÅGÅS på sør e`mot sommer`n slæm, mot sommer`n slæm.
Æ e`mest glad i når grågåsa kjæm, når grågåsa kjæm.
(fam. bremnes)

Mira og jeg gikk en tur over Valle tidlig i kveld. Det sto mange grågås på plenen. Mira brydde seg lite om dem i kveld. Men så gikk de bare rolig vekk da vi kom.

Det blåste litt så da blir det litt "nei" til lillefrøken. Hun nskal fange det som blåser forbi - veeldig ulovlig.

Vi skulle egentlig ha vært på jaktkurset i kveld. Men jeg var i så dårlig form da jeg var ute med Mira etter jobb at det sofaen på meg isteden. Så etter 2,5 time godt plantet der er formen noe bedre. Ryggen var ikke så ille lenger og kneet noe mindre vondt.

Nå hører jeg på 2. semifinale i mgp, har masert kneet og hatt ispose på. Så det var den kvelden.

Endelig - skogen.

Marius, Gonzo, Mira og jeg dro inn til Askevann i kveld. Det var spennende å se hvordan ståa er for Miramor nå.
Vi starta med minne. Marius kasta og Mira hadde ingen problemer med å lokalisere dummiene. Hun apporterte flott.
Neste var feltsøk. La ut 9 dummier. Ikke det mest utfordrende søket, men dog. 8 dummier ble hentet i rask rekkefølge. Og selv om Marius og Gonzo satt helt i enden av søksfeltet så jobba hun konsentrert. Flink jente.
Vi avslutta med vannapportering. Også dette gikk kjempebra. Hun var rett ut konsentrert på dummiene.
Positiv og koselig kveld.
Det kommer bilder på egen side.

Og dagene kom og dagene gikk. Hvordan visste vel jeg at det var livet?
                                                                ( Johansson)

Løpetidas gang:

Fredag 24. april: Første blodflekk må tørkes opp. Yippi.
Lørdag   2. mai:  Mira stiller seg opp for hannhund.
Søndag 10. mai:  Ikke interessert i møtende hannhund.
Mandag 11.mai:  Definitivt avvisning av hannhund. Gonzo fikk kjeft så han
                          ble sittende forskremt i en krok. Han skulle jo bare ta en  
                          lukt.


Det har vært stille i denne tida. Jeg har ikke turt å dra i skogen med en klar Miramor. Lov om båndtvang blir merkelig tolka av mange. Jeg ser for meg løs, diger hannhund og klare Mira.

Isteden har det vært litt minnetrening på Valle. Med langline. Forsåvidt grei trening. Gresset har kommet opp så dummiene er ikke synlige, og det er mange trær så jeg  må merke hvor jeg kaster/legger dummier.
Ikke plagsomt kupert terreng riktignok.
Fotgåinga har også vært overraskende bra - kan det ha noe med langlina å gjøre?

I morgen drar vi til skogs. Da skal det trenes minne og feltsøk i skikkelig terreng.
Og kanskje en vannapportering? Litt kos sånn en onsdagskveld.

Gjett om jeg gleder meg.

Tollertreff.
Vi møttes på Haraløkka og gikk inn i skogen.
Først ble det pratet om tollerlagkampen i august. Jeg hadde egentlig tenkt å stå over den i år, men i løpet av treffet hadde jeg ombestemt meg. Nå må jeg begynne å tenke positivt og være litt pågående, ikke tilbaketrekkende. Hvilket vil si at i august skal alle de dumme taktene være borte og vi skla stå på, Miramor og jeg.
Så nå er hytte bestilt, laget er bestemt og treninger er avtalt. I hvertfall har Lisbeth og jeg avtale og vi skal vel få med de andre to ekvipasjene også. De må bare få vite at de er med først. 

Vi delte oss i 2 lag og trente på jaktcupens neste post - minne.
Jeg bestemte meg for at i dag skal jeg bestemme - ikke Mira. Hvilket betydde at siste apportering gikk mye bedre enn det har gjort på lenge. Jeg jobba veldig verbalt for at hun skulle komme rett hjem og ikke tulle og tøyse og det hjalp.
Så nå blir det skogen framover. DETTA SKAL VI KLARE.

Sang.
Mel.: Refrenget på "Prøverom" av Ingrid Bjørnov.

Så vær så god: Syng med!

Løpetid.
Tenk at Miramor har løpetid.
Løpetid.
Jeg er så glad  hun har fått løpetid.
Løpetid.
Vi har venta lenge på  løpetid.
Løpetid.
Jeg jubler hemningsløst for løpetid.

Så får vi krysse fingrene for at det ikke stopper opp sånn som det gjorde med Vilja. Men akkurat nå vil jeg bare nyte vissheten om at den endelig er i gang.

Og jeg tror at aldri noen har noen gang vært så glad for å tørke opp en liten blodflekk på gulvet som jeg var i morges.

Samling på jaktkurset.
Vi skulle møtes på Brårud. Jeg er i dårlig form for tida, og det var tungt å komme seg avgårde. Men tenkte at det blir bedre utover kvelden. Så vi kom oss for seint avgårde, selvsagt.
Og like selvsagt måtte jeg ta av feil i ei rundkjøring. Kjørte igjennom istedenfor til høyre, og ankom 20 minutter for seint etter et par telefonsamtaler med Åse. Ikke akkurat beste start.

Kvelden ble fint, men av Åse får man passet sitt skikkelig påskrevet.
Jeg har et svært, svært problem. Jeg blir så inmari nervøs når jeg trener med andre enn de jeg fast møter. Og selv om man på kurs faktisk kan gjøre feil, så får jeg presasjonsangst ann mass.

Så fikk jeg høre det: Jeg er negativ og lite hyggelig trener for Mira.
Og at Mira nok bestemmer like mye som meg og egentlig gir blaffen i hva jeg sier.
Jeg forholder meg til Mira som om jeg tigger på mine knær om at hun skal yte,

Min lekse de neste ukene er klar: bli en mer bestemt leder eller for å si det på en annen måte: Bli leder.
Og jeg har ingen motargumenter til det. Det er nok helt riktig.

Jeg må se på hva det er jeg gjør når vi er alene kontra det å yte sammen med andre.

Og skal det bli noen som helst resultater på oss så må jeg jobbe med meg selv. Øke selvtilliten og virkelig tro at Mira kan og vil gjøre øvelsene.

TRENING PÅ BOGSTAD I DAG.

OG NENYA ER 3 ÅR I DAG OG VI GRATULERER.

Starten ble litt lek for hundene. De hadde sittet en stund i bilen så det var nok godt å få strekt ut litt.

Vi starta med oppvarming, litt jaktlydighet. Kun 2 omganger med dummiekast og innkalling.

Deretter var det markering. Mira inn i bilen og Nenya skulle først i aksjon. Vi gikk bak en snøhaug. Dobbeltmarkering.

Da det ble Miras tur var hun bra ute på første markering. Gikk til riktig side. Andre rota hun med så jeg måtte kalle henne inn, det er tross alt båndtvang i skauen. Men så gikk det greit ved andre forsøk.

Mira i bilen og Nenya ut på neste økt: Markering i bakken.

Så ble det Lillemors tur.
 Mira stod på sletta så hun måtte forsere snøhaugen først. Mari Stine krabba opp i bakken og kastet dobbeltmarkering og det gikk helt strålende. Hun var raskt opp og like raskt ned. Tulla heller ikke med bittet. Tok sjansen på begge markeringene og heldigvis gikk begge like bra.

Etter kaffe og vafler var det så klart for fremadsending - 50 meter. Vi la ut 6 dummier og jentene måtte ut annenhver gang. Mira var veldig heit nå, og var skikkelig raskt ut og hjem igjen.

Da vi ankom Bogstad i dag la jeg ut en dummie for Mira som hun ikke så. Men i motsetning til i går gikk ikke denne fremadsending særlig bra.

I går var Marius og jeg på Bogstad og trente skudd for Mira.
Da tok vi også 2x dobbeltmarkering og hun var veldig flink under skuddene. Bare en av fire ganger rørte hun på seg, men knalla ikke. Markeringene gikk brukbart tatt i betrakning at den ene hengte seg fast i en busk. Men hun fikk den ned. 

Da vi ankom stedet la jeg ut en dummie som Mira ikke så. Hun var raskt ut og gikk på min kommando. Apporterte og kom raskt hjem igjen.

 Vi tok fremadsending på dummie utlagt i går og etter litt tull gikk det fint.

Først var det litt strev med å få henne fokusert i retning av dummien som hun ikke visste lå der. Hun har en tendens til å snu blikket til venstre. Så nå lurer jeg på om det blir feil å still meg på hennes venstre side for på den måten lettere få henne i riktig retning. Jeg har gjort det med trippelmarkeringene i påsken. Men jeg vet ikke om det er feil. Må huske å spørre om det når vi treffes på jaktkurset igjen.

I hvertfall fikk jeg henne tilslutt å fokusere noe jeg trodde var riktig. Allikevel dro hun ut til venstre. Rask stopp og innkalling. Fokusere på nytt og da gikk det.Lillejente dro rett fram.
Men hun biter for dårlig i dummien. Det ser ut som om hun har det for travelt og slurver med det resultat at hun mister den. Arghh.

Så noe var bra på morgenturen vår og noe ikke.

På kveldsturen skal jeg legge ut 3 dummier sånn at det sikrer suksess i å finne dummie. Da kan jeg raskere ta en lengre fremadsending også, tenker jeg.

Men jeg må trene grepet hennes, uten at jeg aner hvordan.

Siste uka har vært preget av påskeferie. Mira og jeg har vært hjemme med en del sosial kontakt, tur og trening. Påskeaften ble det familiekos i Sverige med innlagt "harryhandling" på vei hjem om kvelden.
Mira og jeg har trent fremadsending og trippelmarkering hver dag, unnatt påskeaften. Ved markeringene har jeg trent litt på hvordan jeg skal stå så hun lykkes i å ta den markeringa jeg har bestemt.
Hun har blitt noe bedre i bittet, men har det fortsatt så travelt at hun får for lett bitt og mister dummien.
Fremadsendingen går bra, men vi har trent kun synlige dummier, hun ser at jeg legger dem ut. Det som er spesielt er at hun har det med å søke kontakt med meg på vei ut. Regner med at dette at lurt for seinere dirigering.

I går var vi i Sørkedalen for uttak for NLM. Ikke at jeg hadde NLM i tankene, men det var en kjempefin trening for meg. Jeg må se litt rundt omkring hva som rører seg og hvordan ting gjøres. Og jeg lærte en hel masse!
Det møtte 4 unghunder og 6 voksne. Mira gikk inn i de voksnes rekker denne gang fordi hun blir for gammel for å være unghund i juli. Men Mira fikk jo være med i fjor.



På denne working testen skulle alle  6 ekvipasjene stå på rekke mens en og en hund jobba. Det jeg lærte var at det var kjempedumt å havne sist på rekka.
Øvelsene var nemlig fremadsending og markering med skudd. Det var lagt ut 6 dummier foran hytta. Men først ble det skudd og kasting av markering, deretter var det fremadsending med dummier hundene ikke hadde sett bli lagt ut.

Da turen kom til oss var Mira så heit etter 5 skudd og 5 hunder på markering at det hele gikk i ball. Hun skulle ta markeringa først, det var helt umulig å få henne tilbake. Samt at jeg ser at vi ikke har trent på skjult (ikke sett lagt) dummie på fremadsendinga. Og hun hadde jo kun 1 dummie som var den siste som lå igjen. Vi måtte gå nærmere og nærmere, men hun fant da dummien tilslutt.
En liten nedtur for meg som har trent og trent på "ut" signal.
Jeg får trøste meg med at hun er ung i hodet, vel vitende om at det er mange hunder yngre enn henne som klarer det.


Tross regn var det mildt og fint og en trivelig dag i Sørkedalen. Og lærerik.

Treningene framover:
Jeg ser nå at vi like godt kan trene skudd kombinert med dummier også.
Også skjult fremadsending for å så å kombinere markering og fremadsending og tilslutt legge på skudd.
Så vi har mye å gjøre.


Løpetida har fortsatt uteblitt men Kjerstin trøsta meg med at den kommer nok innen et par uker. Og det er bra nok. Bare hun får den innen 1. juni så blir det ikke problemer ift sommerkurset i hvertfall. For jeg gleder meg til Hemsedal.

Da jeg kom fra jobb dro Mira og jeg med stolsekk og 4 dummier bort i velodromen. Her skulle det trenes. Men nei. en nabohund var der allerede så det ble løping og litt herjing. De gikk da en annen nabohund kom. Hun har fortsatt litt løpetid og labben ville voldta. Mens de lekte kom også en tredje nabohund så istedenfor trening ble det lek og moro i halvannen time.

Men det må trenes. Nå skal det trenes på fremadsending mot dummie lagt ut på forhånd. Så før vi gikk derfra la jeg en dummie. Den tok vi fatt på etter at jeg hadde spist middag og sløva litt.
Vi gikk ganske nær. Første gang dro hun ut til siden. Innkalling. Andre forsøk dro hun framover men litt til siden men fant dummien. Så la jeg den ut en gang til mens hun så på og vi tok enn lang fremadsending. Da var det full fart både ut og hjem. Men hun holdt den dårlig.

Nå har jeg lagt den ut igjen og tar ny fremadsending i morgen tidlig. I morgen kveld skal jeg legge ut 3 stk så hun lettere går rett på.

Ble enig med en nabo at vi skulle lage en "port" på velodromen i ettermiddag. Jeg fant noen kompostgjerder og Mira og jeg vandra bortover dit i 1600-tida. Siden jeg venta naboen med sin hund bestemte jeg meg for dagens fremadsendingsøkt med en gang.

Det er ikke spesielt mange utfordinger i velodromen. Den er ganske så rett og slett (og fortida veldig gjørmete). Dermed ble det avstand vi kunne trene i dag.

Jeg skritta opp banen og det ble 100 lange skritt og altså antatt ca 100 meter. Mira satt i bli i den ene enden mens jeg la ut 3 dummier etterhverandre (den siste i skråninga hvor det også er snø ennå) og vandra tilbake til skjønnheten som satt pent og venta.

Mira var veldig spent og tjuvstarta. Tilbakekalling og så - "ut". Lillemor dro ut, rett på og apporterte. Kom tilbake, løp rundt meg og avleverte.
Utsending nr 2 var en reprise fra nr 1 men hun slapp dummien før jeg fikk tatt i mot. Så hun måtte avlevere pånytt.
Utsending 3 gikk ikke bra. Nå var hun helt på bærtur og dro ikke ut i det hele tatt. Så Mira måtte sitte i bli mens jeg vandra 100 gjørmete metre, løfta tydelig på dummien og de samme 100 gjørmete skritt tilbake. Og DA ble det fart på Lillemor. Hun gikk rett ut, opp i skråninga og snø og kom tilbake som et skudd.

Dagens markering ble så gjennomført. Prøvde å finne et område med mindre gjørem - ikke lett. Jeg kasta markeringene - 3 stk - med god avstand og i dag var det ikke problem og hente riktig dummie.

Porten av kompostgjerder ble satt sammen og ordna. Synes det ble fint og at det var lurt.
Så nå kan det bare tørke opp der så får hundene utfolde seg i lek og moro og trening .

Så kom Morten og Cheene og jentene fikk herje litt. Morten viste hvordan han har håndsignaler for "kom hit". Å så misunnelig jeg ble. Det funka skikkelig bra, så nå skal jeg trene inn det.
Jeg viste litt hvordan jeg trente inn sidedirigeringer og avstands-ut-signal. Mira var nok litt lei av trening så hun var ikke spesielt flink til å avlevere, men så var jo kun håndsignalvisning og ikke trening.

Gonzo tilbrakte kvelden hos oss, så Mira ble nok ganske utkjørt etterhvert.

TRENING MED LUDDE OG LISA, GUINESS OG OLE ARTHUR.

Vi gjennomførte vår ukentlige trening på skolen.
Denne treningen er spesifikt gå fri ved fot, pent i bånd, sitt/ligg i bli i og innkalling. I kveld la jeg ut 9 padder som vi gikk slalom i mellom. De lå ganske nær hverandre slik at vi fikk god trening i passering. Dette var lurt og jeg skal gjøre det samme når vi trener alene.

Forøvrig var det en aldeles nydelig kveld. så da de andre dro fortsatte Mira og jeg med vår daglige fremadsending.

Leksa på kurset er å finne en avlevering som passer oss som ekvipasje. Så ikveld lot jeg Mira bestemme. Sikkert feil, men jeg gjorde allikevel. Det resulterte i at hun løp bak og rundt meg og kom så opp på siden og avleverte.. Og under over alle under, hun holdt dummien til den var avlevert.
Jeg kommer til å prøve dette framover. Kanksje er det denne måten vi skal gjøre det på? Hun får så stor fart hjemover at da slipper jeg å stå å messe: Rolig, rolig.....

Kvelden ble avsluttet med lek med gummiball med snor for Mira og kaffe og litt sjokolade (fy!!!!) for meg.

MER FREMADSENDING + MARKERING.

Jeg tror at Miramor få  det helt inn under pelsen at "UT" det betyr rett fram. Rett fram til hun møter noe uansett om det er 50m, 100m eller 200m.
Hun har ikke helt forstått dette. Når jeg legger ut dummier, gjerne 3 på rad i en eller annen formasjon så sitter hun 30 - 50 meter unna og ser på. Når hun ser dummiene er hun rask ut og rask hjem. Verre er det når hun ikke ser dummie. Da blir hun usikker og går ikke så fort ut eller at hun går til siden og må kalles tilbake. Jeg godtar ikke noe vidt søk når jeg har gitt henne "ut" kommando.
Jeg tror også at dette må trenes HVER  dag. Her nytter det ikke med annenhver dag eller 1 gang i uka.

I dag tok vi altså på nytt 2 økter framdsending. 1 før hun fikk leke og 1 etterpå.

Første økt:
Jeg gjentok fra i går med å legge ut 1 dummie like foran benken foran plenen, 1 oppå og 1 kasta jeg på plenen bak benken. Den er usynlig for Mira.

Første utsending: Hun dro rett ut og hentet . Fort hjem.
Andre utsending:  Hun tok ikke dummien som lå oppå benken. Neida. Hun hoppet over benken og apporterte dummien på plenen. Den hun i utgangspunktet ikke så.
Tredje utsending gikk litt tregt. Hun dro ut til høyre og ble kalt inn med en gang. Ut er som sagt rett ut. Andre forsøk dro hun rett ut men var tregere i farten. Hun virka litt usikker og snudde seg mot meg. Jeg brukte avstandsut-signal. Hun dro så rett ut og apporterte den 3. dummien. Men hun kom litt til venstre for den, men så den og ordna opp.

Økta etter lekepausen:
Jeg bytta sted og brukte plenen der hun hadde lekt. Fra den ene enden til den andre er det ca 50m. Og hun ble satt ca 30 meter unna der jeg la dummiene. Nok en gang 3 dummier.
Den første  la jeg bare rett ned. Den andre litt bak men helt inntil ei padde. (Regna det som stor utfordring). Den tredje la jeg opp i snøhaugen på et lite "platå". Hun kunne ikke se dummien fra der hun satt. Da jeg la ned dummien tok jeg også med meg ei flaske som lå der. Mira ble opptatt av den men satt rolig allikevel og prøvde ikke å ta flaska.

Første utsending: Helt problemfritt.
Andre utsending:  Hun dro rett ut til dummien, men ble noe forstyrret av padda. Hun snuste raskt på den men tok så dummien og kom hjem. Jeg er letta. Hadde frykta at hun ville apportert padda. Så jeg tror det er lurt å bruke padde og kjegle innimellom sånn at hun blir vant til den forstyrrelsen.
Tredje utsending: Hun fikk hjelp av mine "ja-er" og dro opp i snøhaugen og fant dummien.

Vi tok også en økt markering etter første økt fremadsending.
Kasta trippel markering. Det var litt vanskelig å få henne til å ta den rette. På andre kast sendte jeg henne til den jeg hadde kasta først, deretter den til høyre og så henta jeg sjøl den midterste.
Det er bra vi avslutta økta med suksess.

Det var nydelig vær og varmt og godt. Herlig. Jeg hadde med kaffe, Mira lekte med kongen sin og vi koste oss skikkelig. Jeg tok flere bilder med det nye kameraet. Nå holder jeg på å slette og velge ut bilder og kommer til å lage en ny side her med utvalgte bilder. Greit å vurdere dem i forskjellige settinger.

SKOLEGÅRD OG FREMADSENDING/DIRIGERING.
Morgenens trening ble både markeringer og fremadsendinger. Først det siste.
Må lage en vri på dette. Så i dag gjorde vi noe nytt.

Jeg la ut 3 dummier på rekke for fremadsending.
Nr 1 ca 50 meter unna.
Nr 2 oppå en benk som er bygget langs med en plen.
Nr 3  la jeg på plenen bak benken. Den var ikke synlig for Mira.
Mira satt og så jeg la dummiene. Om hun oppfatet den jeg kastet ned på plenen vet jeg ikke.

Så var det på plass, godbit og så signal ut.
Hun dro rett ut og hentet den første og raskt hjem igjen. Så rask at hun mått en runde rundt meg. Men denne gang ble jeg stående stille og hun holdt dummien til hun avleverte.
Nr 2 var hun også rask til å hente. Den lå godt synlig oppå benken. Hun hoppet elegant opp og apporterte. Rask hjem, runde rundt meg men denne dummien mistet/slapp hun for tidlig. Plukket den opp og avleverte.
Nr 3 ble verre. Hun fikk signal ut men dro mot venstre og i helt feil retning.
På utsignal SKAL hun gå rett ut så hun ble tilbakekalt.
Ny på plass og utsignal. Og denne gangen dro hun ut. Jeg hjalp henne med "ja" mens hun løp. Hun virket avhengig av hjelp da hun løp uten å se noen dummie. Samtidig er det artig å se at hun søker kontakt for hjelp, og at jeg kan hjelpe henne framover.
Og så dro hun over benken, ned på plenen og kom tilbake med dummien. Da hun kom til benken sa jeg "over" men jeg vet ikke om hun har noe forhold til ordet. Det er ikke brukt siden agilitytreninga i Sørkedalen sist høst.

Markering.
Jeg gikk et stykke fra henne og la markeringen - 3 stk i en halvsirkel. Markerte tydelig med "hæpp".
Sendte henne så først ut mot høyre. Hun var veldig fokusert på dummien i midten så jeg gikk på andre siden av henne slik at fokuset kom på rett dummie.
Og hun apporterte den riktige. Nr 2 og 3 gikk også bra.

Jeg vet at man ikke bør trene flere øvelser i samme trening. Men fremadsendingen må terpes og trenes. Samtidig er det markering som er post 4 på jaktcupen. Så jeg tar sjansen allikevel.

Så var det tid for leking med kong og mor fikk sin etterlengtede kaffe med 2 nyinnkjøpte boller.

Mira skikkelig elsker skolegården. Den er både treningsfelt og lekeplass og hun får boltre seg daglig enten alene med kong eller sammen med venner.
Allikevel gleder jeg meg til det er tørket opp i velodromen.

VI SAVNER SKOGEN!
Jeg rett og slett hater langline, derfor er jeg nå avhengig av å jobbe med Mira på inngjerdet område. Men siden det har vært ekstraordinær båndtvang er båndtvangperioden veldig lang i år.
Savner å trene i skogen. fremadsendingene blir rett ut. Selvsagt er det fin trening for Mira, hun blir lært til å gå rett ut. Etterhvert kan det jo brukes ril lengre fremadsendinger. til nå har 50 meter ca vært max. Målet er å komme opp i 200 m rett fram. Spørsmålet er hvor man trener såpass langt. Men den tid, den sorg, det er lenge igjen ennå til vi er der.

I steden har vi tatt noen fremadsendinger over snehaugene på nærmeste skole. Haugen er svar med en høy haug og en lavere men lang haug. Der legger jeg 2 dummier. Mira har vært veldig ivrig og gått rett over og kommet rett hjem.

Vi trener også dobbeltmarkeringer med padde som forstyrrende element og det går stadig framover.

I kveld kom det lekse fra jaktkurset.
Nå blir det mindre trening med andre og mer hjemme, enten inne eller ute på veien foran huset. Og nå er det en klar målsetting på treningen med Ludde og Guiness: Mira skal gå fot mens de andre to får trent innkalling osv.
Når Mira får mat bruker jeg sidedirigering. På den måten skal hun bli vant til å dirigeres. Og hun vet hva som ventes når maten står på gulvet. Når jeg gjør tegn til "plass" så setter hun seg rett i front. Dette gjør hun bare når maten står klar. Flinke jente.

¨Her er leksa:

 Den korrekte grunnapport!

KLOKLIPP.
Huff. Men det må gjøres. Og i dag var dagen. Fikk time kl 1830 på TamAlna. De hadde tilbud nå så det var gratis. Men jeg har tenkt å klippe klørne der uansett. Vel, da vi kom inn i butikken måtte vi vente en liten stund. Jeg gikk litt rundt for å kikke. Og jamen tissa Mira der.På gulvet. Det var helt klart en markering. Hun gjorde det på klikkertrenerkurset også. Kjempeflaut. Men hun markerer en masse.
Vel, detørket opp og vi kom inn for klipp. Og jamen oppførte den lille frøkna seg veldig bra. Bedre enn alle tidligere kloklippinger. Så jeg ser i hvertfall fram til at det skal gå bra framover. Klørne var ikke klippet siden november, men de var slett ikke lange, sa kloklippejenta.

Så nå kan jeg puste letta ut. Puhh.

Skuddtrening.
Marius, Gonzo, Mira og jeg dro ut til Styggedalen for skudtrening. Det var ingen lyd fra skytebanen ett eller annet sted i nærheten der. Dermed ringte jeg politiet og informerte dem om skuddene. Det tar sin tid til å komme fram til operasjonssentralen hos pol`ti, ja.

Vel. Marius lada startpistolen og jeg gikk med Mira pent i bånd. 1. skudd: Vi gikk med ryggen til akkurat da skuddet gikk. Litt dumt for hun snudde seg selvfølgelig. 2. skudd: Mira satt fot. Var meget oppmerksom da skuddet gikk av. Tror det kommer av at det er Marius som sto der, også. Vi tok ett skudd til i samme posisjon og hun var også da ganske opptatt av Marius.

Så la jeg opp til kvalifiseringsprøven. Jeg tenker det er lurt med trening akkurat i dette, og vi gjør det mye.
Nå er jeg mindre opptatt av at hun skal gå så fint fot, men at hun skal følge meg. Og i dag gikk det så mye bedre. Både med bånd og fri ved fot. Sitt og bli er rimelig uproblematisk for Miramor og innkallingen gikk strålende.
Var spent på hvordan det ville gå med apporteringen for Marius kasta dummien rett til siden for "padda". Men hun var konsentrert om dummien, heldigvis.
Skuddet gikk fint, Mira satt helt rolig nå.

Tenk om det hadde vært en dommer der i dag!!!

Og tenk om det går like bra den dagen jeg tar mot til meg og går prøven på ordentlig. Denne treningen er like mye for meg som for Mira. Jeg blir så skikkelig nervøs og Mira demper meg i ett. Dette må vi få bukt med.

Rundt 1830 gikk vi ut igjen. Bort til skolen. Jeg tok med en "padde" og 2 dummier (de som Luta brukte for nesten 20 år siden.) Mira holder dem bedre fordi de er myke. Jeg håper å trene opp holding på vanlige dummier med dette.
La opp til framadsending med begge dummiene. Først 30 skritt unna og så økte jeg lengden 2 ganger.
I dag gikk det overraskende bra. Et av flere problemer er jo avlevering. Mira har hatt så stor fart at hun har tatt en stor bue rundt meg ved avlevering. Nå stilte jeg meg rett ved en snøhaug så hun ikke så lett skulle komme rundt. Men hun har senket farten hjemover og stilte seg foran meg og avleverte. Gjorde sånn jeg fikk råd av Heidi på kurset.

Så kom vi til markeringene. Nå la jeg ut "padda" og kasta den ene markeringen ganske nær. Den andre litt unna. Sendte henne ut til den først kastede og hun satte kursen rett mot "padda". Jeg hadde ingen til å fjerne den nå så jeg sa strengt "nei-" og jamen forandret hun retningen med en gang og dro til dummien - riktig dummie. Den andre gikk smertefritt.
Andre gang gikk det fint, nå enset hun ikke padda.

Dagen i dag har vært veldig positiv med gode treninger.

Knut Pedersen, familihunden.no har lagt ut bilder fra siste kurshelg. Han har tatt mange nydelige bilder av Mira.

www.familiehunden.no/index.php?option=com_content&task=view&id=25&Itemid=47

De er vel verdt å se på.

Klikkertrenerkurs og speilreflekskamera.

Denne helga har vært travel. Det var samling på klikkertrenerkurset.
Tema for helga var shaping. Det er vandkelig, synes jeg. Min tålmodighet er nok ikke så stor så jeg kan bli ren klikkertener. Men det er jo artig å lære Mira nye ting ved hjelp av denne lille boksen.
I denne helga gikk det mest på å lære inn å sette snute på tomlene - 1 og 2 og på en bok. Leksa nå er å trene inn så hun skal vite hvilken tommel som er en og hvilken som er to og sette poten på boka når jeg sier bok. Men dette krever trening!!
Nå har jeg både tirsdag og onsdag ledig, siden jeg neppe kommer til å dra på fellestreninga på onsdag. Skal det være fritt fram for bruk av pipeleker som belønning der tror jeg ikke jeg orker å delta der. Så da blir det hjemmetrening.
Skal også bruke klikkeren til å trene inn bedre "gå fot". Så får vi sjå.

Og jeg har kjøpt speilreflekskamera. Brukt, og jeg tror det er til god pris. Endelig skal jeg trene mer på å ta gode bilder. Og det tar 5 bilder i sekundet så kan det kanskje bli noen morsomme bilder også?
Håper på fint vær i påsken så kan jeg trene på å bruke kameraet. skal hente det på tirsdag.

Vi deltok altså ikke på jaktcupen i dag. Ville ikke skulke på klikkertrenerkurset. Og så tror jeg posten var i overkant av hva Mira og jeg ville klare. Det spørs om vi ikke hadde nulla i dag. Så jeg tror ikke vi tapte noen poeng. Men så går det i trening til post 4. Det viktigste er å trene fotgåinga, for markering skulle vi klare. Det som kan bli prolem er Miras dummiebæring. Håper hun kommer over denne fasen hvor hun skal slippe den og ha dårlig bitt. Vi kommer til å trene med mine antikvariske dummier fra 1980-tallet. De er blitt så myke at hun får skikkelig bitt. Håper de kan stimulere henne til å holde de vanlige dummiene også etterhvert.

Håndbevegelser og fløytesignaler.
Mira og jeg stiller ikke på post 3 til søndag. Det er samling på klikkertrnerkurset. Derfor starta vi på leksa til jaktkurset med en gang.

2 ganger med håndbevegelser i ettermiddag og kveld.

Kun 1 gang med alle: ut, ut på avstand, sidedirigeringer. Det går fint når Mira ser jeg legge ut dummiene. Hun er rask, men i kveld var hun veldig rolig på vei hjem med dummiene.

Vi har slitt med bæring av dummie. Mira slipper dem på veien hjem eller biter i kasteenden. Jeg har  tapet på 4 dummier.
Jeg er blitt rådet til å skaffe små dummier og bruke dem i trening.
Vel, jeg finner ikke igjen den ene jeg har kjøpt og det er ikke så greit å handle disse dummiene, heller. så i kveld tok jeg i bruk de bløte, anivariatiske dummiene etter Luta. De ble innkjøpt for ca 20 år siden. De er lettere å bære for Mira derfor gikk det bra i kveld. Hun slapp ikke før ved avlevering. Så får vi bruke de harde halvkilos dummiene når vi trener avlevering inne.

Vi har også begynt på nytt med trening i fløytesignaler. Innkallingen holder ikke med fløyte samt at vi trener fløytesignal på sitt. Et langt for sitt, tre korte for kom hit.
Det at vi trener inn fløytesignal for sitt er for å kunne stoppe henne på avstand med fløytesignal. Så får vi se hvordan det går.

Skikkelig dritt dag!!!
Hendelser på jobben i dag gjorde meg rasende og dritt lei.
Dette har lett for å følge en resten av dagen - noe det gjorde også.
Det var et skikkelig interessant tema på temakvelden på fylkeslaget i kveld (HumanEtisk forbund). Hijab-tema. Egentlig hadde jeg tenkt til å gå. Men - sånn som humøret mitt var i dag var jeg redd for at jeg ville bli provosert av innleggene. Kanskje ville jeg komme med sinte, usakelige innlegg sjøl så jeg valgte fellestrening i retrieverklubben. Tenkte å få tankene over på noe helt annet.
Akk og ve. Det er en der som absolutt skal bruke pipeleke. Jeg synes støyende belønninger er en uting på fellestreninger. Jeg bruker ikke klikkeren en gang, jeg. For jeg vet at noen vil føle den anmasende. Og det er klart - i det humøret jeg var i i dag så måtte det gå galt.
Forrige uke var det slutt med konsentrasjonen da Mira oppdaga pipeleka så jeg sukka tungt da den ble tatt fram i dag igjen.
Hvordan kommer man til et kompromiss ift pipeleke? Om den brukes en eller to ganger eller fler så er Mira solgt hun.
Tormod ville ikke si noe hverken fra eller til men mente at da fikk heller Mira og jeg gå. Det synes jeg er urimelig. Jenta med pipeleka sa at det jo er lydighetstrening, underforstått at da må man tåle pipeleke. Er lydighetstrening og pipeleke synonymt? Herreminjemen - hvordan høres det ut når flere trener til lydighetsprøver sammen da?

Noe positivt kom det heldigvis ut av kvelden. Vi trente linjetag etter ordinær trening. Jeg hadde med meg "padde". De andre, Klaus, Robert og en jeg ikke vet navnet på tok treninga først. Av dem var det bare Nemi som første gang dro til padda. Men gang nr 2 så hun ikke den veien en gang.
Så var det Mira. Jeg har trent med padde to ganger før med det resultat at hun apporterte padda og ikke dummien. Klaus var medhjelper og han sto klar til å ta "padda" hvis Mira dro mot den. Og det gjorde hun, selvsagt. Men gang nr 2 gikk mye bedre. Så det ga mersmak å trene henne med det også. Lurt med alt som kan beherskes av forstyrrelser. Så dette skal jeg fortsette med.

Men hvordan trene bort hangen etter pipeleke?

Nå er snart denne drittdagen over. Heldigvis.

Har tatt avgjørelse om å stå over jaktcupens post 3. Har hørt rykter om at det legges inn et moment i linjetaget som gjør det til en helt ny øvelse. Har prøvd Miramor et par ganger nå, men det går ikke. Og jeg orker ikke prøve å trene inn et helt nytt moment i fremadsending. Antar at dette momentet ikke brukes i jaktprøver, og det er det som er målet vårt.
Men kanskje like greit å stå over. Det er samling på klikkertrenerkurset så da blir det ingen stress ift det.

Vi trener forsatt på fri ved fot. Ikke det at det er noe problem at hun går vekk. Neida. Problemet er fortsatt at hun setter snuta i bakken. Trodde vi skulla ha kommet over det nå for det gikk så fint når vi trener sjøl, på jaktkurset og mye bedre på fellestrening.
Men på tollertreffet på søndag var det der igjen. Enda det møtte bare  ekvipasjer utenom oss og som Mira kjenner godt. Altså burde det ikke være noe stress.
Aner ikke hva jeg skal gjøre med dette.
Jeg ser at vi i hvertfall kan slutte å tenke på kvalifisering og jaktprøver dette året, hvis ikke det hele plutselig skulle ta seg opp. Det kan jo skje ting plutselig og i løpet av sommeren Og det er det jeg håper på.
Men det viktigste er jo at øvelsene blir godt innlært. Nå når det er båndtvang er det jo mer komplisert å trene retrieverarbeidet i skogen.

Så nå nærmer det seg sesong for blodspor. Har hørt at blodspor ikke bør trenes før hunden er bankers på øvelsene i retrieverarbeidet. Men - det er fristende når hun allikevel må gå i bånd i skogen. Så ketchup og sennepflaskene er i boks. Og jakten på blod begynner.

Endelig er is-sesongen på Valle Hovin over. Det betyr at det ikke lenger er parkeringsplass i den gamle velodromen. Så i morges var vi der og hun fikk leke med kongen sin. Jeg kaster Mira løper og henter. Kjempemoro. Hun får i hvertfall bevega seg litt. Og hun skal tross alt være alene i 8,5 timer.
Det var ikke sølete der heller i morges for det har vært litt kaldt i natt.

Herlig med våren.

I går var det kurskveld igjen. Det var trening på å gripe om dummien, samt avlevering. I går trente vi mest at hunden skal lære seg ordet apport for å gripe. Dette var fint for nå er vi der svakheten er stor hos Mira. Hun var rimelig flink i går, men bæring var ikke tema. Vi hadde veldig kort avstand fra hund til dummie. Hund får beskjed: Apport. Og griper dummien og fører sier bra eller noe sånt.
Vi trente også på at jeg la dummien et stykke foran Mira og gikk selv noen skritt bak dummien. Så kommanderte jeg apport og hun tok dummien og kom videre til meg og avleverte.
Dette er lekse sammen med å lære henne at jeg sier takk ved avlevering.

I kveld har vi tatt en økt fremadsending. Brukte skolegården til Hovin skole. Lot Mira være løs så hun kunne leke litt i snøhaugene der mens jeg la en dummie et stykke bortenfor (rundt 20 m). Asfalten var bar og våt. Det var mørkt men opplyst med lamper. Mira så ikke at jeg la dummien, tror jeg. Så fikk hun leke litt til før vi starta øvelsen.
Mira måtte sitte fri ved fot og jeg sendte henne ut. Hun dro rett ut, men allikevel litt til venstre for dummien. Da jeg trodde hun var på vei forbi den bråsvingte hun til høyre, apporterte og kom hjem i full fart. Dessverre mista hun dummien på vei hjem, plukka opp og avleverte.

På kurset lærer jeg at det gjør ikke noe om vi feiler. Selvsagt. Det er jo eneste måten å lære på. Så nå må jeg ta det roligere når hun avleverer så vi får trena inn en fin avlevering.

I dag satte Mari Stine, Nenya, Mira og jeg stevne ved politihuset i Oslo på selveste kvinnedagen.. Det eneste stedet som er stort nok og inngjerda så vi kunne trene lovlig.
Det var spennende å se om vi fikk være alene der gjennom hele treninga.
Vi starta med fotgåing. Bl.a. med møte. Mira var ikke like flink som tidligere i uka, men absolutt akseptabelt. Men jeg ser at dette må vi øve på i alle mulige situasjoner.
Mens vi tok kaffe og litt bolle og planla neste økt kom det et par med en liten valp. Mira og Nenya fikk så fri så de kunne leke med valpen. Det kom en mann til med en liten hundetype.
Etterhvert kalte vi inn Mira og Nenya og gikk litt for oss selv og tok dummiekasting. Det gikk bra. Mira sitter som om hun er limt til underlaget. Mira og Nenya fikk apportere en dummie hver, resten plukka vi opp. Men før de fikk apportere kalte vi dem inn slik at de måtte passere over dummiene. Dette gikk fint.
Det har oppstått et problem i det siste: Mira bærer dummien i den ene enden (kasteenden). Robert foreslo at jeg skulle ta bort kasteknappen og lime den tynne enden fast til dummien. Det gjorde jeg. Og da Mira skulle apportere brukte hun litt tid før  hun skjønte at hun ikke hadde noen tynn ende å bære i. Og da tok hun grep på selve dummien.
2. gangs repitisjon valgte hun en dummie jeg ikke hadde tapet men hun bet inn på dummien da også. Yippiii. Dette går seg sikkert til.

De to små hundene ble nysgjerrige og kom bort til oss. Dette ble en perfekt forstyrrelse. Mira responderte ikke i det hele tatt på de to hundene. Kjempefint. Det viser at hun er konsentrert når vi jobber.

Jeg har en stor utfordring: Avlevering. Den er ikke bra. Så nå må jeg gå inn i tenkeboksen og finne ut hvordan jeg skal trene avleveringen.

Vi avslutta med øvelsen til post 3 i jaktcupen.
Første gang dro Mira bort til Mari Stine som gikk på siden. Hmm.
Andre gangen kom hun rett hjem og bar dummien bra. Men altså: Avlevering....

En våt trening men fruktbar med forstyrrelser og ro og alt. 

I dag var det tid for startpistolens debut.
Marius ble med Mira og meg ut til hytta i Styggedalen. Det var her det skulle skje.
Jeg hadde på forhånd varsla politiet, så alt skulle være i orden.
Vi tok på hørselvern, nyinnkjøpte, og Marius lada kammeret med 3 skudd. Det var det jeg hadde sagt til dama hos politiet.

Jeg stod med Mira fot og snakket med henne.
Skudd 1 - Mira var veldig opptatt av skuddet, men hun reiste seg ikke.
Skudd 2 - Mira ble veldig opptatt av Marius mens vi ventet. Så da han løftet armen for å trekke av knalla hun og løp botrover mot han. Men da jeg strengt sa nei stoppa hun og kom tilbake. Da skuddet gikk satt hun men var opptatt med å kikke rundt seg etter skuddet.
Skudd 3 - gjentagels.

Så var det ro ved sekken mens Marius og jeg drakk kaffe. Mens vi satt der og pratet kom Robert og Gunhild med sine hunder. Og da Robert hørte hva vi gjorde der ville han gjene ha et skudd for Nemi. Så da de var ferdig med sin lille lydighetsøkt og vi var ferdige med kaffen tok jeg Mira med meg og trente fot-gåing på samme måte som Robert og Nemi. Marius brente av et skudd. Robert og Gunhild dro så avgårde. Men det jeg opplevde med Mira var at hun ga masse kontakt før skuddet kom. Men med en gang skuddet gikk av gikk snuta ned i bakken og den ble der.

Det er helt tydelig at Miramor trenger skuddtrening slik at det skal bli naturlig for henne.

Jeg vil nok ta et par økter til med skudd før jeg utvider med å kaste dummie også.

Travle tider.
I det siste har jaktcupens 2. post vært gjennomført.
Også denne gang var det fri ved fot men det var ogsså sitt og bli og skudd.
Mira fortsatte som vanlig med snuta ned i bakken og vimsa litt. Under skuddet bevega hun seg, men satte seg da jeg sa "nei". sitt og bli gikk greit. Akkurat den er litt "bankers".
Men under over alle under - vi fikk 15 poeng.
Dommeren sa på slutten at han ikke brydde seg så mye om at hundene gikk så fint fri ved fot. Det var kontrollen som var viktig. Heldig for oss.

Nå er også 3 kvelder av det dobbelte jaktkurset unnagjort. Det har gått mye i "fot"- gåing her også. Heldigvis, sier nå jeg, for det er dette vi trenger. Jeg trenger en metode for å få Mira til å gå ordentlig for når vi trenger "yte" sammen.
Og i går - på jaktkursets 3. kveld kan det se ut som om også jeg greide å knekke koden. Det er så deilig, så jeg kan nesten ikke vente til jeg skal prøve ut dette igjen.
I går kveld var det hvile når vi kom hjem, og til morgenen i dag blåste det inmari mye. Og det betyr at da har Mira mer enn  nok annet å gjøre enn å gå fot med mor. Hun skal være alene i 8,5 timer og jeg ser ikke akkurat å bruke den halve timen vi er ute til fot-trening.
Men i høst trente vi litt retrieverarbeid på morgenturen. En dag framdsending, en annen dag markeringer osv. Tar vel det opp igjen bare isen på Valle Hovein blir borte. Da blir også parkeringsplassen i den gamle velodromen borte og den kan brukes til det mest fornuftige - at vi kan ha hundene inngjerda der for lek og trening.

Nå går det i trening til post 3 i cupen. Linjetag/fremadsending. I jordbærklassen blir det lagt ut en dummie som hunden ikke skal se og vi slipper forstyrrende dummier. Men jeg kommer til å trene Mira i det også, ta litt fra molteklassen. Like bra å trene vanskelig.
I morgen skal det skytes. Marius og jeg drar ut til Styggedalen og sender opp noen skudd med startpistolen. Kommer til å gjøre det regelmessig framover. Mira må lære seg å sitte rolig under skudd.
Det er så bra med jaktcupen. Nå trener vi på enkeltøvelser over 3 - 4 uker og jeg regner med progresjon i ytelsene til oss begge. Når cupen er over til jul igjen har vi trent og konkurrert i 8 forskjellige øvelser i retrieverarbeid. Og med jaktkurset så er dagene travle men kjempeartige.
Nå synes jeg det er framgang på mange områder i treninga og automatisk mye artigere nå. Herlig.

Trening på Bogstad.

Jaktcupens 1.post er fordøyd. Det er også intrykkene.
Nå er det trening igjen.
I dag møtte Klaus og Victoria, Nina og Even med Carmen, 1 ny person- Trym med flaten Oscar og Mira og meg.

Klaus og jeg hadde fått erfaring i hvor viktig fri ved fot er. Både Victoria og Mira tapte mange poeng pga at det ikke sitter.
Derfor starta vi med det i dag. Dessverre var det veldig mye sne så det var vanskelig å gjøre dette ordentlig.
Vi starta med å gå på linje. Stakkars Mira med sine korte ben! Vi gikk i forskjellige formasjoner.
Deretter sitt og bli både med innkaling og ikke.

Vi tok også en øvelse som gjøres på fellestreningene. Vi står i ring og går så sakte mot hverandre. Når vi er tett på hveandre - helomvending - hundene sitte i bli - vi går fra dem og innkaller en og en hund.
Dette gikk veldig bra i dag.

Matpause ved bålet er godt og vi fikk oss en lang prat.

Mira skal lære seg å være rolig og hun har nå fått et vademelsteppe. I dag gikk det ganske bra - dog med vaffelbiter og omvendt lokking.

Etter matpausen tok vi noe jaktlydighet. Stå på linje, kaste dummier, vi passerer dem med hundene fri ved fot og retur. I dag fikk Mira apportere en dummie.

Tross mye sne var det deilig vær og en god ogh fin trening.
Bilder i fotoalbumet.

Jaktcup - post 1 - avviklet i dag.

Masse snø, mange hunder og mennesker+ kjempestmning = jaktcup.

Mira og jeg har ikke den beste erfaring når vi skal yte (vi har prøvd det en gang før).
I dag fikk jeg mer kontakt med lille jente. Selv om jeg måtte trampe litt i bakken og være litt streng i stemmen så fikk vi 9 poeng (av totalt 20) og kom på 15. plass (av 26).
Jeg er kjempefornøyd og nå blir det trening i "fri ved fot" på harde livet.
Flere poeng er oppnåelig.

Og vi som bare skulle trene oss i å yte. HurrA.

Dessverre fikk jeg ikke tatt bilder eller videoopptak.

Trening i Heggedal.
Mari Stine og jeg skulle møtes i Heggedal for ny trening. Lydighet og jaktlydighet med innslag av retrieverarbeid.
Området var plutselig så annerledes å se så jeg fant ikke fram med en gang. Nå var det over 2m høye brøytekanter. Det var det ikke før jul.

Vi starta med litt småprat og planlegging.Og tok en økt generell lydighet - fri ved fot. Problemet med Mira er at jeg ikke får henne til å gå nærme nok. Og når hun setter seg så smetter hun unna og setter seg nesten i front av meg. Men hun er blitt flink og når jeg stopper setter hun seg og følger mitt tempo. Men altså - litt for langt framme. Jeg har også funnet en måte å svinge til venstre selv om hun ligger litt for langt fram. Men det er klart - dette må jeg få gjort noe med. Er klar over det.

Etter denne økta tok vi en kaffekopp mens hundene trente ro ved sekken. Jeg holder på å trene Mira i å ligge i ro på et teppe. Nå har jeg gått fra en baderomsmatte (blir for glatt på snøen) til et vadmelsstykke. Dette må jeg brette helt ut for at hun skal ha hele kroppen på teppet. Men det er godt og varmt for henne å ligge på det, særlig når det er rundt -10 grader. Det ble mye konsentrasjon om Mira sin liggeprosess, men vi fikk da prata litt både om treningslivet generelt og jaktcup spesielt.

Økt 2 var innkalling. Altså - hundene satt ved siden av hverandre og ble innkalt en og en. Dette var mitt ønske da jeg vil ha Mira helt bankers i å bli sittende om de andre rundt henne blir innkalt. Hun knalla en gang, men stoppa på avstandskommando og ble fulgt tilbake på plass. Nenya inntok stillingen sin  igjen - ble kalt inn av Mari Stine og nå satt Mira.

Økt 3 - fri ved fot med dummieforstyrrelse.
Vi går noen skritt med hundene fri ved fot, kaster dummier foran mens hundene sitter i bli og går videre. På denne måten må hundene klare og passere dummier i tillegg til ikke å knalle ved kasting. Vi kasta 6 dummier hver så det var mange dummier å passere. Hundene fikk hente 2 hver seg mens vi plukka opp de 10 andre mens hundene gikk fri ved fot. En sterk øvelse da de er ganske dummieheite begge to. Nå må de lære å styre seg.

Økt 4.
Etter en ny kafferunde og hundene ro ved sekken tok vi for oss post 1 på jaktcupen. Synes instruksen var litt vanskelig å forstå men vi ble til slutt enig om hvordan vi skulle "gripe" det an.
Vi var dommer hver vår gang.
Synes det gikk greit uten at Miras posisjon er feil.

Post 1:
"Fører får overlevert en dummy av dommer og kaster denne i anvist retning.
Hund og fører vender så helt om og går mot et anvist punkt der begge stopper.
Dommer/medhjelper kaster en markering som hunden skal markere men ikke hente.
Hund og fører snur så helt om igjen og går mot den dummyen fører selv kastet.
Når hund og fører kommer fram til dummyen som fører selv kastet skal fører plukke opp
denne og overlevere til dommer/medhjelper

Økt 5: Fremadsending og stoppkommando.
Vi tok en ordinær fremadsending med 3 dummier lagt ut. Mira er rask ut og rask hjem igjen, men grepet er ikke bra. I dag avleverte hun tydelig, men det er helt klart at her har vi mye å trene på. Jeg harbestemt meg for å ta dette etterhvert.
Siste øvelse i økt 5 var innkalling med stoppkommando. Første gang var Mira sein til å stoppe, men andre gang bråtoppa hun så hun sklei bortover sneen. Men jeg prøvde med "ut-kommando" med armene til en dummie Mari Stine hadde lagt ut. Det gikk ikke. Men så har vi ikke trent på dette på lenge.

Nå var det gått nesten 2 timer og Mira var tydelig sliten. Dermed avslutta vi.

En strålende og positiv trening på en flott dag. Ser fram til neste gang om 2 uker.

1. nyttårsdag.

Mislykka trening. Mislykka - for hvem?

Vi skulle ikke på skogtur, men vi tok litt trening på Valle Hovein. Fremadsending. Nå har vi i flere dager trent dirigering med armbevegelser. Det har gått sånn telelig bra. Og jeg tenkte å prøve dette ut i dag.

Jeg la ut 3 dummier på rad, første ca 10 meter fram. Så tok jeg den 4. med meg og la den til høyre for utsendelsesstedet. Prøvde å skjule at jeg la den dummien der. Denvar synlig men orange så jeg tenkte at den ikke ville synes.

Første utkalling: Mira dro noen meter, så dro hun ut til venstre.
Innkalling. Ved andre gangs forsøk dro hun rett fram.  Apporterte og kom rett tilbake.

Andre utkalling: Hun dro rett ut opg hentet dummie nr to, returnerte.

Tredje utkalling: Nå hørte hun ikke på meg i det hele tatt. Hun gikk bra et par meter, så til høyre. Ikke tale om hun ville høre på innkallingen, hun dro bare på i full fart, apporterte dummien som skulle vært min stolthet   og kom lykkelig og glad tilbake. Jeg tok i mot dummien men hun fikk ingen godbit.

Ser at jeg skulle vært raskere etter henne da hun ikke hørte på meg. Samtidig burde hun ikke ha sett dummien til høyre.

Går i tankeboksen for hvordan jeg skal ordne dette.

Nyttårsaften. Feltsøk.

Vi avslutta året med en deilig tur i skogen. Etter trening på treningssenteret + handling kom vi oss avgårde kl 1430. Og utstyrt med kaffe til meg, vann til Mira, 4 dummier og hodelykt gikk vi oppover til Rundvann fra Grønmo. Jeg er ikke av de tøffeste til å gå alene i skogen når mørket kommer på derfor var det greit å gå skiløypa  opp til vannet og veien ned. Enklere i mørket.
Å - det var deilig der oppe. De 10 kalde gradene kjentes kun litt på nesa og tærne. Det var skjønt å drikke kaffe ved vannet, se den islagte flata og ikke høre en lyd.
På veien opp stoppa vi et sted det så ut som om det kunne gå an med feltsøk. Mira var ikke spes. ivrig sist og dette måtte jeg bare undersøke.
Vel, jeg hadde altså 4 dummier. Noe mer klarer ikke skuldrene å bære når vi også skal gå tur. 3 store og 1 liten. Den lille la jeg fremst - ganske synlig. De andre la jeg i halvsirkel litt bakenfor. Jeg kommanderte søk og Mira satte avgårde i en fart. Og søkte og søkte. Fant først den lille og avleverte flott. Deretter dro hun  ut igjen og fant den midterste og den til venstre for meg. Da hadde vi altså en igjen. Jeg avgrensa søksområdet for henne, markerte området rett fram og mot høyre. Hun dro ut og hadde et veldig vidt søk mot høyre. Da hun var kommet et lite stykke unna søksområdet klarte jeg å holde munn slik at hun fikk ordna opp sjøl.  Å joda, hun oppdaget at hun var utenfor området og dro tilbake. Da jeg tok et par skritt framover så jeg dummien. Mira dro over uten å ense den. Jeg fryktet da at det ville bli som før - null interesse for å apportere. Men plutselig snudde hun, fant dummien og kom hjem med den. For ei flott lita jente det er.
Og dette enda hun nettopp hadde hilst på 2 andre hunder som hadde dratt tilbake til eieren sin. Disse hundene ble visst innkalt hele tida for det var et menneske som både ropte og plystret. Fyrverkeri smalt i bakgrunnen, inne i byen. Alt dette og Mira høykonsentrert på søk. Ikke verst.
Så gikk vi altså opp til vannet, og etterhvert nedover igjen langs veien. Det var så flott å se solnedgangen. Himmelen foran meg var helt rød. Jamen har vi det fint her i Oslo, med mange nydelige plasser å gå tur.

Vi gikk inn til Dølerud i dag. Deilig med en tur. Mira trenger det også. Det ble mye føde da vi var på besøk i går.
Mira koser seg i skogen. Da vi kom fram fikk hun gå litt rundt mens kaffe ble fortært. Så måtte hun holde seg i ro ved sekken mens kaffepausen ble ferdiggjort.
Jeg la ut dummier for fremadsending oppover på åsen. De lå lett tilgjengelig men ikke lette å se. Mira gikk rett ut til hun kom til området. Ved denne første fremadsendingen lå 1. dummie ca. 20 meter unna. Hun måtte søke litt, men var rask hjem og på 2 av dummiene vegra hun seg ikke. Ved en måtte jeg jobbe litt verbalt før hun apporterte.

En fin ting skjedde. Da hun skulle ut for å apportere dummie nr 3 hørte vi at det kom folk. Da vi så 2 jenter var jeg klar til å sende henne ut. Mira satte kursen mot jentene men kom tilbake på kommando. Det samme skjedde en gang til, men 3. gang da dro hun til dummien. Den var hun rask til å ta og kom ned mot meg. Da passerte jentene oss og Mira stoppa med dummien i munnen og venta til jentene hadde passert. Da kom hun og avga dummien i hånda mi.
Hun var kjempeflink.

Ny kaffepause og Mira i ro ved sekken.

Så gikk vi litt bortenfor pausestedet og jeg la ut 3 nye dummier. Nå gikk ting litt tregere, men hun apporterte alle tre.

Ny pause og jeg ville prøve om hun skjønner armsignaler.
Jeg la en dummie på hver side og en bak henne. Dette ble en vanskelig prøve. Hun responderte umiddelbart da jeg brukte høyre arm. Rett til sin venstre side, apport og avleverering.
Da jeg ville ha henne bakover dro hun til sin høyre side. Jeg la tilbake dummien og det samme gjentok seg. Jeg la da den bakre dummien ned på nytt og nå gikk hun riktig.

Hva lærte jeg av dette?

Øvelsen ble for vanskelig. Vi må trene alle delene hver for seg, og det skal vi gjøre i uka som kommer nå.

Men det ble en deilig tur som varte 2,5 timer.

Ny tur til Askvann i dag. Vi gikk opp på samme plass som sist. Men i dag var vi sammen med Marius og Gonzo.
Jeg har til nå vært redd for at Askvann ikke har hatt sikker is. Derfor har jeg kopla Mira når vi har passert vannet. Men i dag da jeg kjørte forbi Østensjøvannet så var det sikkert 100 mennesker som gikk på føttene der, på skøyter osv. Og siden jeg er sikker på at det ikke var 100 jesuser der så vil jeg anta at isen på Askvann også er sikker nå.
Så i dag slapp Mira å gå i bånd da vi nerma oss vannet.
Vi tente bål, men det slukket. Vi hadde ikke med tørr ved, og vi skulle ikke være så lenge derfor jobba vi ikke med å holde varme i det heller.

Jeg tok tre sekvenser fremadsending med Mira i dag.
Den første gikk helt greit. Hun dro rett ut, apporterte og viste ingen vegring til å ta dummiene.
Fremadsending nr 2 la jeg et lite stykkeunna første sekvens. Dummiene var litt skult. Også denne gikk rimelig bra. Da bestemte jeg meg for å sjekke om litt dirigering sitter. Vi har trent lite på det i det siste. Jeg la 2 dummier rett til høyre for siste fremadsendingssekvens. Den siste la jeg rett til høyre for de to andre. Ville se om jegklarte å dirigere Mira til den. Da jeg sendte henne ut dro hun ut litt i midten og svingte så til venstre. Etter litt søk fant hun den summien jeg hadde tenkt å dirigere henne til. Men kom, fikk masse ros og godbit og ut igjen. Hun dro fort mot venstre, men dummiene lå til høyre. Etter en liten stund påkalte jeg oppmerksomheten hennes, og jeg fikk den.  Jeg kommanderte sitt og hun satte seg. Men armbevegelsen til hennes venstre side tok hun ikke. Hun dro nok en gang til feil side, der dummiene lå tidligere. Jeg valgte da å avslutte. Det ble for vanskelig.

Hva lærte jeg? Jo, jeg må trene regelmessig også på armbevegelser. Kan ikke vente at hun husker dette uten at det trenes.  Skam til meg.

Jeg må nå sette meg ned og lage en plan på hva jeg skal trene på og når. Det kommer bilder i albimet etterhvert. Det ble også tatt opp video og så fort jeg får den greia i orden blir det lagt inn litt.

Julaften.
I kveld skulle jeg til søsteren min og spise. De har en 19 år gammel katt som ikke liker hunder og er i dårlig form for tida. Derfor ble vi enige om at hundene skulle være hjemme. Marius sin Gonzo og Mira).

Så Mira og jeg vi dro til skogs på morgenen og fikk oss et par timer i deilig vintervær ved Askvann.
Vi fant en fin plass i åsen ovenfor Askvann.

Egentlig hadde jeg tenkt å gå til Dølerud, men skuldrene mine sa nei til å bære sekken inn dit. 9 dummier, kaffeflaske  ++ ble litt tungt for stive og ømme skuldre.
Men vi slo oss ned og jeg fant et område til feltsøk. La ut 8 dummier i et ganske spredt felt, selv om det ble nært.
Etter utlegging tok jeg kaffepause og Mira måtte ligge i ro. Det gikk for det meste fint. Hun ble korrigert et par ganger men greide å hlde roen.
Så sendte jeg henne ut på søk. Det gikk tregt og etter 2 dummier som hunnfant ble hun veldig ukonsentrert. Jeg valgte derfor å avslutte feltsøk, tok henne med meg og plukket opp de resterende 6.
Ny kaffepause og etter den ble det fremadsending. Fant en fin plass hvor 2 dummier var godt synlige mens den midterste lø bak en stubbe.

Nå ble det mer fart i frøkenmor. Hun dro ganske  ut og plukket alle 3 også den bak stubben. Forresten - hun måtte sendes ut 2 ganger ved en apport men ellers var det brukbart - ikke helt topp. Detn som var morsomt var at jeg dirigerte henne ved en av dummiene. Og hun forholdt seg til meg og mine verbale kommandoer samt armsignaler. Dette har vi gjort flere ganger og det fungerer fint når vi er nært hverandre.

Etter enda en kopp kaffe fant jeg en ny plass for fremadsending. Her kunne jeg legge dummiene litt lenger unna og de var ikke så veldig synlige. Så jeg tok sjansen og sendte på nytt ut i fremadsending.
Og det ble max. Hun var raskt ut og rask hjem igjen og avga dummiene i handa mi.
Og da var det tid for å slutte. Denne gangen var jeg fornuftig.

Men jeg ser at noe må gjøres for å få henne virkelig lysten på å ta dummiene.
Ved fremadsendingen gikk det braq, men jeg så på feltsøket at hun lukta på dummiene uten å apportere. Så dette er en gåte jeg må finne løsning på. Fikk et råd av Anne om å leke med dummien. skal se hvordan jeg skal få implantert det i øvrig trening.

Jeg feierer min "julaften" den 21. eller 22. desember - vintersolverv. Dette er den opprinnelige jula. I mange hundre år før vår tidsregning ble det feiret jol. Man drakk, ga gaver og spiste god mat. Man feiret sola. Lys og varme er helt nødvendig for alt liv og dette feiret man til gangs. Uansett religion, kultur o.l. feiret man.
Litt om dette kan leses her.
Her var det pinnekjøtt og familie + 1 venninne på besøk. Og flere har ikke jeg plass til rundt bordet nå. Vi spiste pinnekjøtt med tilbehør og koste oss. Og siden fetteren min som kom er strålende på gitar (han er proff - lager mange sanger og spiller offentlig) så ble det gitarspilling og sang og hygge etter maten. Til og med jeg tok gitaren ned og tok mine elskede vål`engasanger.

På formiddagen var det markering i byen - foran Stortinget. Vi serverte gløgg og papperkaker og ønsket folk god jul og markerte at det var vintersolverv kl. 1304 den søndagen 21.
Folk tok i mot våre spiselige og drikkelige gaver, var blide og tok i mot brosjyren vår. Ikke alle, selvsagt, men det var god stemning.
Jeg tok ikke Mira med på denne markeringa, men det kunne hun godt ha vært. Så neste år blir Mira "vintersolvervshund" på Eidsvolls plass. Denne dagen var en maksimal og flott feiring.

Ny skogtur med innlagt feltsøk.
Det var lettere i dag for det var mindre sne. Fant et område som var helt snefritt. Søket med 9 dummier ble lagt ut, ikke så lang avstand nå heller.
1., 2. og 3 dummie gikk greit. Mira var raskt ut og hjem igjen og avleverte.  En gang trodde jeg hun skulle tulle med apporteringen igjen, men det gikk fint. Problemet med så kort feltsøk er jo at det er lett å dirigere. Og det skjedde. Av en eller annen grunn gik feltsøket over til å bli fremadsending m/dirigering.Det overraskende er jo at hun kontakter meg med blikk og at hun lot seg dirigere.
Ser fram til et ordemtlig feltsøk sånn at type trening blir mer avklart.
Men hun apporterte alle 9 dummiene i dag. Flink jente.

Vi tok bilder for julekort men hun ser nogenlunde trist ut. Det var hun jo også. Kunne ikke skjønne hvorfor hun skulle sitte der med rare ting på hodet.

Stopp - fløytesignal.
I dag begynte vi å trene stopp med fløytesignal.  Forresten - vi begynte i går, men det gikk bare i ball. Så da vi prøvde i morges gikk det mye bedre. Ifølge siden til Sørlandstollerne skulle jeg gå ca 10 m fra Mira i bli, noe jeg gjorde. Så skullehun kalles inn - blåse signal i fløyta - så kaste en leke bak henne. Alt dette gjorde jeg. Resultat:
Mira ble redd da leka suste igjennom lufta så hun tok rømmer`n og løp vekk, stakkar. 
De første gangene vi prøvde dette gikk det faktisk bra med stopp, men så begynte hun å vegre seg for å komme på innkalling. Hun ble jo bedt om å stoppe allikevel, så jeg måtte bare avslutte. Nå skal hun få et par dagers pause med denne treningen. Og når vi starter opp igjen skal jeg kaste en ball mot henne slik at hun vet at den ikke er farlig.

Trening i Heggedal.

Kursgruppa ble enige om å møtes i Heggedal denne søndagen. Det viste seg at det var 3 som møtte. Vi fikk til gjengjeld en veldig fin trening med god konsentrasjon hos hundene.
Vi starta med generell lydighet:
Gå pent i bånd, fri ved fot sitt og bli. hundene gikk forbi hveandre fri ved fot og i slalom.
vi avslutta denne sekvensen med 50 meters sitt og bli. Nenya og Mira ble innkalt mens Carmen satt stille mens Nina gikk tilbake.

Så jaktlydighet.
Vi gikk i front av hundene og kastet dummier rundt dem mens de satt i bli. det gikk fint. Så plukket vi dummiene opp mens hundene fortsatt satt i bli.
Deretter gikk hundene fri ved fot mens vi gikk på rekke noen skritt. Stoppet, kastet dummeir, gikk nye skritt, stoppet, kastet dummier. Da vi var tomme for dummier snudde vi og hundene gikk fri ved fot mens vi passerte de kastede dummiene. Deretter plukket vi opp 2 dummier hver. så fikk hundene apportere en hver. Mira hentet sin uten problem. Men da Carmen skulle apportere sin ble det for mye for Lillejente og hun knalla. Vel tilbake på rekka satt hun fint mens vi avlutta øvelsen ved å plukke opp resten.

Etter en drøy time tok vi en kaffepause.

Så dro Mari Stine, Nenya, Mira og jeg opp i Kjekstadmarka hvor vi skulle presentere hundene for rype og and.
Begge hundene apporterte rypa 1. gang. Mira bar den i vingen.
Ingen av dem ville apportere anda, de bare lukta på den.
2. gangs apport av rype gikk ikke greit for Mira. jeg skulle ha avsluttet etter 1. gang for hun var nok blitt dyktig sliten.

En veldig fin treningsdag. Nå skal vi treffes igjen i slutten av januar til ny økt.

Endelig skogtur igjen.Og feltsøk.
Så godt man kan på vinteren.

Mira og jeg kom oss avgårde til Sandbakken parkeringsplass. Vi skulle innover til Askevann og ha en økt feltsøk på veien. På parkeringsplassen traff vi en ung mann med en border collievalp som kunne fortelle at kurset de gikk på skulle ha tur med søk akkurat da.
Vel, Mira og jeg skydte oss innover. Istedenfor å gå opp på åsen ved Askevann som var planen dro vi inn i skogen et godt stykke før vannet. Da ville ikke vi forstyrre kurset eller de forstyrre oss.

Feltsøk.
Jeg hadde med 9 dummier og la dem ut på en etter min mening egnet plass. Mira satt og fulgte med ved sekken. Jeg gikk over en liten bekk og bort til en skråning med både trestamme, steiner og slett bakke. Plasserte dummiene både lett synlig og litt i skjul.
Mira dro avgårde i stor fart og apporte de 4 første dummiene uten problemer. Hun avleverte i hånda mi. Så på den 5. ville hun heller snuse på bakken. Jeg kalte henne inn igjen, hun fikk godbiter og masse ros. Siden jeg ikke ville avlsutte med et mislykka søk tok jeg sjansen en gang til og hun responderte positivt. Dro avgårde og hentet dummie nr 5 og 6.Da var det to igjen og jeg tok henne med for å hente dem. Mira tok den ene og jeg den andre og sammen gikk vi bort til sekken hvor hun leverte sin i min hånd etter at jeg hadde lagt min ned i sekken.

Det ser ut til at apporteringslysten hennes har økt igjen. Det er fint.
I dag så jeg hun bytta dummie to ganger men jeg gjorde ikke noe med det. Hadde det vært på et annet tidsrom så hadde jeg ikke fått fulgt med så nøye.

Etter økta gikk vi videre forbi Askevann og inn til Dølerud. (Se bildet). Det er en herlig plass. Etter en liten hvil for meg gikk vi over åsen og ned på løypa igjen og tilbake til bilen.
Turen tok 2 timer. Det er masse nedfallene trær som ligger over løypa så jeg regner med at det ikke akkurat blir noen stor utfart av skiløpere der denne vinteren. Yippi. Da kan vi gå mange fine turer der, Mira og jeg.

Treningen med Stine og Mitras ble kansellert. I stedet tok jeg fatt på mine arkitetoniske evner og fikk skjært ut og stekt delene til årets pepperkakehus.
Jo mer håndballjentene scora jo fortere ble det gjort og tilslutt hadde jeg nesten alle delene til et tog også. Dessverre glemte jeg at det er kortvegger på vognene også,men Ikea har hatt besøk så jeg håper at hjertene jeg kjøpte der kan brukes.

Men det er lenge siden Mira og jeg har trent feltsøk. Vel er det vanskelig med feltsøk der det ikke er skog, men jeg har blinket ut noen klynger med unge trær og dit dro vi kl 2130. Tok med 8 dummier og spredte dem ut mellom de tynne stammene. De var vanskelige å se så hun måtte jobbe. Men det skal Mira ha, hun jobber. Og selv om det var folk i nærheten og også biler og støy enset hun ikke det i det hele tatt men jobba trutt og sikert med å finne dummiene. Hun fant 7 leverte alle bortsett fra 1 rett i hånda mi. Den hun spytta tok hun etter litt motivering og ga den også til meg. Flinke jente. Den siste dummien (nr 8) markerte jeg tydelig ved å gå nærmere der dummien lå og begrenset søksområdet. Da fant hun den, tok den med mens jeg løp til startstedet og hun ga den til meg.
Jeg gleder meg til vi kan begynne å trene i skogen igjen.

Klokka nærmet seg 2200 og på vegen hjem traff vi Frøya - en gordonsetter Mira er god venn med. Så ble det litt løping og litt lek. Men i kveld var hun stille da vi kom hjem. Ofte trenger hun litt tid til å roe seg ned hvis hun leker seint, men i kveld gikk det bra.

Onsdag var vi igjen på språkkurs. Da fikk vi se det som var filmet søndag. Artig å se. For når alt kom i sakte film så jeg faktisk tydelig at det jeg trodde var herjing og leking faktisk var noe helt annet. Vi så at hun var lei og irritert på bl.a. hannhundene hun var sammen med.
Jeg har bestilt dvd`en sånn at jeg kanskje kan legge inn glimt her på siden.

Lille, rare jentelille.
Stort sett hver ettermiddag leker Miramor med vennene sine. En til halvannen time herjer og løper og leker de ved Valle Hovin. Etter at eieren til Pippi og jeg begynte å treffes der har det stadig kommet til flere. Nå er det ofte 7 hunder, alle nabolagshunder, som møtes og koser seg etter en lang dag alene hjemme. Mira får i stor grad dekket behovet for denne type aktivitet. Derfor får hun heller ikke hilse på møtende hunder der jeg kan unngå det. Hvis det ikke er en av vennene da.
Hun er ikke hele tida så interessert i å herje heller. Tar ofte pauser, enten for å gnage på en pinne eller noe sånt.
Også om morgenen treffer vi Pippi rett som det er og da får de seg en felles løpetur.
Men Mira er rett og slett litt annerledes enn de andre. For det første tar hun det mye mer med ro når hun er der sammen med dem. Nå har hun også funnet ut at det er artig å få sne ned av greinene på trærne i vår lille lokale "skog". Og hun er spretten. Hopper ganske høyt og høyere blir det ettersom hun får tak i teknkken. Og så ergelig hun ble da greinene som plutselig var uten et snelag også var mye høyere og vriene å få tak i. Hun skikkelig klaga her før helga over de dumme greinene som var så vanskelige.

Endelig litt trening.
Det er vanskelig å få til så mye utetrening nå. Inne også forresten. For når jeg kommer inn etter en time/halvannen med Mira på ettermiddagsturen, og etter at middagen er fortært så innrømmer jeg at jeg er ganske sigen. Det er fint at vi trener med Stine og Mitras.
Men i dag ble det litt fremadsending. "Skogen" på Valle er planta og trærne står helt snorrette, og dermed fint å trene fremadsending.
Jeg tok med 4 dummier og brukte alle.  Jeg gikk ca 40 meter før jeg la dummie nr 1, og ca 10 meter mellom dem. Mira satt i bli uten problemer mens jeg gjorde dette.
Dagens trening hadde omtrent maksimalt med forstyrrelser. En hakkespett hold på å hakke i det ene treet rett ved oss og Mira var opptatt av den, så det ble litt vanskelig å få oppmerksomheten. Men tilslutt skjønte hun at jeg faktisk var der jeg også.
Inne på Valle Hovin var det skøyteløp. Det var korte løp så startpistolen lød ganske jevnlig + klokka som varsler 1 runde igjen. Kjempefint! Mira viser at når hun har begynt å jobbe så er hun blitt rimelig konsentrert. En gang da jeg hadde kommandert "ut" og hun starta løpet kom starten inne på Valle Hovin igjen. Da løp hun ut til siden og ut av "løypa". Men om det var smellet eller om hun hadde gjort det allikevel vet jeg jo ikke. Hun er ikke skuddredd så det var ikke noe redsel eller noe sånt.
Hun henta de tre første dummiene uten problemer. Raskt ut og rett hjem igjen. Men hun var litt på bærtur en gang, og en gang stoppa hun og så på meg på vei ut. Da fikk jeg dirigert henne videre og det er så gøy.
Siste dummie ble litt mer komplisert så tilslutt måtte jeg ut å markere den. Da kom hun tuslende etter men stoppa og satte seg på kommando fra meg. Veldig bra at hun tar avstandskommando.
Nå skal jeg øke avstanden litt mer etterhvert så vanskelighetsgraden øker litt. Og neste gang jeg trener på Valle så tror jeg at jeg lager en liten opphøyning av sne og plasserer en dummie bak den.
Nå håper jeg at det blir skogturjul. I det ligger det at jeg vil ha mildvær og lite sne eller snefritt. Og ikke glatt, selvfølgelig. Akkurat sånn ser det ikke ut nå så vi får se.

Desember! Tida går jamen fort.
I kveld var det trening med Stine og Mitras igjen. Vi har fått litt swong på programmet nå, og hundene har nok vent seg til å trene sammen.
Programmet går bra. Mitras knalla noen ganger men Mira ble sittende. Det var kjempebra og hun fikk godbiter og masse ros.
Jeg hadde pølse med som godbiter og det er utrolig egentlig hva hun gjør for noen pølsebiter. 
Jeg gleder meg til neste trening.

Språkkurs.
Så var dagen der for språkkurs på Lundqvist hundeskole. Vi dro 1030 og det var 18 ekvipasjer som stilte. Gruppa ble delt i 2 - store hunder i en og mindre og små hunder i en annen gruppe. Hundene ble sendt ut to og to og tre og tre og vi avluttet "gruppearbeidet" med felles slipp. Mira var ikke overvettes interessert i å kommunisere, men hun var høflig i tilnærmingen til de andre. En valp la hun sin elsk på.
Dagen ble avsluttet med fellesslipp inne i hallen for alle hundene - både store og små - minus noen som hadde fått nok.
Det ble en positiv dag og lillefrøken lå godt krumma i sofaen og sov da vi kom hjem.

Endelig skogtur!!
Dagen starta tidlig og vi var i skogen rett før 1030. Dro til Sandbakken og gikk forbi Askevann. Da vi kom til vannet tok jeg Mira i bånd fordi det lå det lå et tynt islag på vannet. Tok ikke sjansen på at hun dro ut dit.
Det var godt å komme seg i skogen igjen og Mira var kjempeglad. Det var glatt og skummelt å gå. Veldig bra at Mira er så flin k til å holde seg rundet meg, for i dag hadde jeg turt å gå med hund i bånd.
På vei tilbake fant jeg ut at vi måtte ta litt trening. Hadde 4 dummier med og forberedte en framadsending. Fant et sted sm virka all right rett ved parkeringsplassen. Det ble ikke langt men jeg gjorde det litt vanskelig i dag. 2 dummier ble lagt rimelig synlig og hun fulgte med der hun satt. Den 3. la jeg bak en mosegrodd stein. Den var altså ikke synlig for henne. Satte igang og hun var veldig ivrig på å starte. Dro rett ut men var litt uskikker på om hun skulle apportere nr 1 eller 2. Valgte nr 1 og kom tilbake i stor fart, god avlevering. Det samme gjentok seg med nr 2. Da jeg sendte henne ut på den usynlige var jeg spen, men hun husket godt og dro rett forbi steinen og rett bort til dummien. Og apporterte.
Hun har vært ustabil ift om hun vil apportere men i den siste tida har det gått bedre. Jeg jobber litt når hun har nådd dummien for å øke interessen for den og det gir resultater.
Så det det ble en fin treningsøkt.
Neste helg blir det ny trening og da skal det bli litt vanskeligere.

Så var det trening med Mitras og Stine igjen. Vi har begynt å få litt sving på disse treningene nå.
Start: Gå pent i bånd/fri ved fot. Vel, ingen av hundene hadde blitt lydighetschampions men.... Mira er fortsatt veldig ivrig på bakken. Ganske frusterende. Jeg ser at jeg må ha henne i sele når vi trener en stund framover nå, for da kan jeg lettere markere for henne at hun ikke får lov til å holde snuta i bakken uten at det blir ubehagelig for henne.
Så satte vi hundene i bli på hver sin side slik at de så på hverandre. Stine og jeg gikk bort til den andres hund så kalte vi dem inn. De måtte krysse hverandre på midten, begge var kjempeflinke og kom rett til hver av oss.
Deretter tok vi fatt på dummiene. Jeg hadde klart å få med meg 5 bare så vi måtte greie oss med det.
Mitras og Mira ble satt i bli og vi gikk i front og kastet dummier mot dem. Mitras knallet en gang, men Mira klarte å sitte i ro - dog med ganske lang hals enkelte ganger. Men rompa var i bakken hele tida- flinke jente.
Så gikk vi ved siden av hverandre med hundene fot. Vi stoppet - hundene skal sitte og vi kastet dummier - gikk et lite stykke til og gjentok kastigen. Deretter gikke vi tilbake slik at hundene måtte passere dummiene. Så tilbake igjen og Stine og jeg  plukket opp dummiene når vi stoppet.
Så kastet Stine dummie som Mira fikk apportere. Hun var raskt ut, tok dummien fort første gang, litt tregere andre gang, men rask igjen tredeje gang. Kom fort tilbake til meg men tok en tunde før avlevering-Avlevering nr. 3 ble kjempefin. Hun kom til meg, gikk i fot og satte seg før hun avleverte dummien.
Tilslutt kom glansøvelsen:
Hundene ble hver sin gang (selvfølgelig) satt i bli men vi gikk litt over 50 meter unna og kalte inn. Det tar utrolig lang tid å gå de metrene.  Denne øvelsen tar de bra begge to. Mitras reiste seg opp men sto fjellsikkert til Stine kalte inn. Han var veldig konsentrert på henne hele tida. Mira satt fjellstøtt og kom som et skudd da jeg kalte inn. Og nå hadde jeg leke med som belønning istedenfor godbit. Flinke meg som husket den.  Så det er litt framgang i et gammelt hode også.
Jeg syntes det var en kjempefin trening. Nå blir det resten av uka med egentrening. Blant annet må jeg fortsette å trene Mira i selvkontroll. Det synes som om det er viktigste nå for å komme videre.

Lisa og Ludde kom bortom. Vi skulle se om vi kunne trene litt. Samtidig fikk jeg info om hva de gjorde på klikkertrenerkurset søndag. Først hadde de trent mer pent i bånd. Alle gikk rundt ved kirka på Vestby hvor de hadde julemarked. Deretter hadde de snakket mer om variabel forsterkning og trent på det. Lisa og jeg trente Mira og Ludde i litt gå pent i bånd. Vi ble så enige om å lage en plan over treningene, vi skal snakke sammen om dette neste gang vi treffes.

Dette var dagen for den vanskelige avgjørelsen. Det er klikkertrenerkurs men i tillegg også samling i jaktkursgruppa. Hva skulle jeg velge? Jeg trenger begge deler - for Mira er det essensielt å trene lydighet/jaktlydighet. Dermed ble valget Bogstad i dag.
5 av 7 deltagere møtte. En skulle være hundevakt og en skulle på utstillingen på Hamar. Men vi andre møttes med tanke for en god trening.
Nina var "bossen" i dag. Hun tok på seg å lede oss fordi mannen hennes skulle trene hunden deres. Og hun leda oss godt.
Vi starta med ordinær oppvarming, gå pent i bånd og fri ved fot på rekke. Mira var ikke helt i slag fra starten av og snuta var vel mye i bakken og faren for knalling var ovehengende.
Deretter ble det dummiekasting mens vi mennesker gikk å plukket dem opp. Mira knalla for et godt ord. Første gangen var hun fri ved fot og dro etter en av de andre hundene. Da kopla jeg henne. Jeg har såpass vondt i ryggen ennå så jeg greier ikke den løpinga for å hente henne inn. Samtidig ble det mindre forstyrrelser for de andre.
Egentlig er Mira rimelig stabil i å sitte ved kasting - i dag var hun helt annerledes. Men hun har vel sine dårlige dager hun også.
Seinere ble det apportering. I dag var Mira flink, hun tulla ikke, apporterte og leverte.
Etter pausen gjentok vi vårt repetoir. Jeg valgte da en dobbeltmarkering. Litt dumt kanskje på slutten av dagen. Men det gikk bra - hun apporterte - men var ikke så kontant som før pausen.
Etter trening var det fri lek en liten stund.
Vi trente i 2,5 timer. Det er mye, så jeg synes at Mira klarte seg braq etterhvert.
Disse treningene er kjempeviktige både for henne og meg.
Vi håper å samles igjen 14. desember.

På ettermiddagen tenkte jeg å trene litt rygging.
Utstyrt med klikker og godbit stilte vi oss langs kjøkkenbenken. Hun var faktisk rask til å rygge noen cm flere ganger. Og så går det som det kan gå - jeg trodde Mira rygga -men hun hadde satt seg. Jeg klikka for sitt!! Dermed kunne vi bare ta en laaaang pause for nå var det ikke mye knalling i sitten, nemlig.

Nå ligger lillefrøken på sofaen og sover. En innholdsrik helg er snart slutt.

Klikkertrenerkurs.
Så var det ny samling. På Vestby. Klubbhuset der var for kaldt så vi dro ned til kontoret til Knut, og der var det mye hyggeligere også.
Vi starta med teori. Temaet da var variable forsterkere, når det er bra og når det er uheldig.
Deretter skulle vi se på forskjellige typer forsterkere. Målet er jo å komme bort fra for mye godbitforsterker, og vi skulle prøve drakamp med hundene.
Det var faktisk bare Mira og Trixie, en gordonsetter, som ville leke og ha drakamp. De andre hundene måtte virkelig stimuleres med masse forskjellige ting for å ville dette.
Det Knut sa når Mira og jeg var ferdige med vår økt var at det er jeg som må trene koordinisasjon, ha leke, godbiter og klikker sånn plassert at jeg ikke roter og klikker for sent. Hos de andre kom meldinga om å trene hundene i leking.

Etter pausen skulle vi trene gå pent i bånd og det ble en teoriøkt på dette. Deretter dro vi utenfor huset for å trene sitt og bli. Der er det Mira som lett i baken. Hun responderer på absolutt alt som beveger seg. Knut viste meg hvordan jeg skal trene henne til mer selvkontroll, så nå er det bare å sette igang.
Vi avslutta dagen i Vestby sentrum hvor hundene skulle gå pent i bånd. Vi gikk og gikk i nesten en time. Mira gikk som en dronning. Og som belønning ble cet en tube med baconost.  Og hun gråt ikke, for å si det sånn.Rart med det når det er trening. Da glir mye veldig bra. Men jeg regner med at med hyppig trening vil jo noe etterhvert begynne å skje i hodet hennes.

I kveld var det trening med Stine og Mitras. Vi møttes utenfor Valle Hovin.
Først starta vi med å stå i front og kaste dummier. Miras har en tendens til å komme ruslende og hun gjorde det i kveld også. Mitras satt fint hele tida. Dette gjentok vi et par ganger, Mira en ekstra omgang og den gikk helt fint.
Så var det å gå fri ved fot. Begge hundene var veldig opptatte av bakken og det er en utfordring.
Så hadde vi fortsatt hundene fri ved fot. Vi gikk ved siden av hverandre og gikk et stykke. Stoppa. Kasta dummier og gikk videre. Dette gjentok vi 4 ganger. Så var det å snu, gå tilbake og plukke opp dummier. 1 gang ga jeg Mira en apport og den gikk tålelig bra.
Så hadde vi innkalling med 50 meters avstand. 2 ganger på hver hund og begge gjorde det kjempebra.
Alt i alt en grei treningsøkt.

Hundelivsmessa i Exporamahallen, Hellerudsletta.
Mira og jeg skulle være med på raseparaden så vi var der ca. 1030. Jeg hadde sikra meg kontakt - vestlomma var full med pølsebiter. Vel, det ble nok muligens for godt, men kontakten var det ikke å si noe på.
Mira og jeg holdt oss mye ved standen til retrieverklubben. Vi skulle være der for å snakke med folk om tollerne.
En kjempeting: Det var kloklipp der. Herlig. For klørne til Lillemor var nå blitt bra lange og jeg tør ikke klippe. Så for en 50-lapp ble det ordna.
Knut Pedersen www.familiehunden.no skulle holde foredrag om passering. Jeg snakka litt med han på forhånd, og jeg bestemte meg for å høre på og ha Mira med. Det gikk veldig bra, hun la seg godt til rette og bjeffa bare litt. Litt mye kanskje da en hund kom inn utkledd med t-skjorte med supermann på. Det var litt drøyt, syntes Mira og sa skikkelig i fra med et ordentlig tollerul.
Så var det litt av hvert å få kjøpt. Selv om vi gikk gratis inn greide jeg altså å svi av 800 kroner. Akk ja.
Fikk snakka med flere som var interessert i tolleren og det var hyggelig.
Vi var hjemme ca 1730 så det en lang, men hyggelig dag.

Dagen over alle dager - cupfinale!

Mira og jeg kom oss ut på morgentur 0930. I dag tok jeg med meg 3 dummier. Etter at hun hadde løpt litt løs og vært på do tok vi en økt fremadsending. Jeg la ut 3 dummier etter hverandre. Mira er veldig spent når hun vet det er en jobb i vente, men hun klarte å la være å knalle, med litt hjelp.
Hun dro rett ut på kommando "ut" og hentet den første og den tredje. Avleveringene blir også bedre og bedre. I dag satte hun seg og holdt dummien slik at jeg fikk tatt i mot henne før jeg fikk dummien. Men en gang spyttet hun.
Da hun til slutt skulle hente dummie nr 2 dro hun først ut altfor langt. Innkallingen da gikk fint. I utgangsstilling og ut igjen. Litt for skrått inn blant trærne, men med litt verbal hjelp dro hun ut på stien. Hun så på meg (jippi) og jeg brukte armene for å få henne videre ut. Så løp hun for langt. Jeg kalte henne mot meg, fikk stoppa henne litt rett ved dummien og ba henne søke.
                                     Da gikk det bra,
                                og jeg var kjempeglad.
(Litt poetisk på en søndagskveld)

Så tok vi litt lydighet. Hun kom på plass, gikk fot et lite stykke og ble satt i "bli".
Jeg gikk i front og kastet de 3 dummiene. Hun kom på plass igjen og jeg gikk og plukket opp dummier. Hun kom ruslende, så vi måtte repetere litt og avslutte med en enklere ro-øvelse. Dette må vi bare trene en masse på.

Siden jeg trengte smør gikk vi nedenom bensinstasjonen på Hasle så det ble en rusletur også. Men vi trente ikke, jeg begynte å bli frokostsulten.

Etter en laaang og god frokost kom spørsmålet, skulle jeg dra til byen- til teltet på Youngstorget, eller høre cupfinalen på radioen?
Jeg hadde kjent en vond lukt på badet så det endte med radio og rengjøring av sluket der. Men på radioen var de bare opptatt av Staaaabæk så jeg holdt på å slå av hele skiten.Kampen gikk sin gang og jeg vaska.
Men da Vål`enga leda 2 -0 orka jeg ikke mer. Vaskebøtta sto midt på gulvet, Mira fikk en rask do-tur og jeg beinfløy bort til T-banen og dro til teltet.
Da jeg kom ned var stillingen blitt 4 -1 til VIF. Det var helt magisk der vi sto og holdt rundt hverandre og sang "Vål`enga kjærke". Alle klemmer hverandre og er blitt bestevenner for noen minutter.
Ja, Vål`enga har gitt mange skuffelser, men du verden for oppturene! Masse glede. -Ja, jeg elsker den klubben.
Oj - for en dag!   

TRENING I SØRKEDALEN.
Thorbjørn var så snill at han samlet oss fra jaktkurset i Sørkedalen i dag. Det sto jaktlydighet på programmet. Vi har tydeligvis samme behov de fleste av oss - eller hundene - sitt og bli, ikke knalle.
Mira var altså så "håpløs" i dag. Det starta helt fint. Hun var flink ved første linje. Hun lå i dekk kjempelenge. Men syntes nok det ble i overkant kjedelig og kom tuslende. Men jeg fikk stoppet henne verbalt på avstand, og det var veldig bra.
Etter en liten pause skulle det apporteres. Men da var nok Mira blitt litt sliten allerede og hun bjeffa og skreik og oppførte seg slett ikke bra. Lurer på nå i ettertid om vi ikke skulle gått bort fra linja og bare sett på.
Ved første omgang apportering gikk det brukbart, men andre gangen ble dummiene kastet ut på et jorde og da ble det verre. Trodde nesten lillemor hadde tenkt seg på søndagstur. Etter litt hjelp kom hun da med dummien. Andre gang gikk det noe bedre, selv om hun var treg på å komme med dummien til meg. Thorbjørn er ute der hele tida, og hun vil helst avlevere til han. Men en positiv overraskelse - hun spyttet ikke dummiene i dag. Neida. Hun satte seg så fint som bare det og holdt dummien lenge.

Da jeg kom hjem tenkte jeg at Mira skulle få holde seg i senga si i stua mens jegspiste middag. Det er hun ikke flink til. Det var da to muligheter for å få til det. Binde eller kompostvegger. Jeg valgte det siste. Satte to foran den lille jenta, som selvsagt reagerte med sjokk, vantro og depressjon.  Stakkars. Det tok litt tid før hun ville ha pølsebiter.
Nå er gjerdet fjerna. Og hun har lagt seg i senga igjen, og har nettopp fått en pølsebit fordi hun er så flink.

Nå må vi framover trene ro,ro,ro,ro, (ikke til fiskeskjær). Hun er blitt så stor nå at dette må hun begynne å mestre.
Det ble snøspising i dag også. Hun reagerer på bakken nå. Dammene er blitt til is. Hun var jo valp i fjor vinter så dette er nytt for henne igjen.

GÅ SEG BORT OG TRENING.
Nå har vi vært på to treninger med "instruktører". Men jeg blir stressa av dette. Alle har hver sin måte å gjøre ting på. Jeg blir stressa og da blir Mira urolig og yter dårlig.
Har bestemt meg for å trene alene inntil videre, og trene lydighet med Stine og Mitras og evt Charlie og May hvis de kommer. Det fungerte så fint at det er nok for oss, tror jeg.

I dag har vi vært i skogen. Gikk fra Grønmo. Skulle bare gå en liten tur (har fortsatt vondt i "baken") og legge inn trening ett eller annet sted.

Da vi gikk oppover var jeg litt rundt for å finne en fin treningsplass. En gang greide jeg selvfølgelig å gå meg vill. Som sedvanlig. Huff. Så på klokka og så at det var flere timer til det ble mørkt, så jeg begynte å gå litt som jeg trodde. Da jeg kom opp på en høyde så jeg heldigvis høyspenntlinjene. Og da kunne jeg bare følge dem den veien jeg regna med var Grønmo. Tilslutt kom vi ut på vei, så da var alt greit. Mira og jeg gikk tilbake og inn i skogen igjen.

Vi gikk et stykke på en  smal men tydelig sti. Etter en del minutter gjennomførte vi "fremadsending".
Jeg la 3 dummier etter hverandre, den første var ganske langt borte. Mira satt i "bli" hele tida. Hun er blitt flink.
Så sendte jeg henne ut. Dvs. hun knalla første gangen, og ble kalt tilbake. Så gikk det bra. Da hentet hun først dummie nr 2, deretter nr 1 og så nr 3. Hun kom raskt tilbake med alle og avleverte i hånda mi.
Så bestemte jeg meg for å ta det en gang til. La ut dummiene. Ved første utsending var hun treg og usikker. Jeg kalte henne inn igjen og tok utsendingen en gan g til, og nå dro hun rett ut. Henta dummie nr 1 men avleverte på bakken.  Utsending nr 2: Hun dro noen meter men dro så ut i skogen og tøysa. Jeg kalte på henne og beordra henne ut og brukte begge armene som vi har trent på - og -- hun snudde, dro ut på stien igjen og henta dummie nr. 2. Gjett om jeg var glad! Armbevegelsen har vi trent på og nå fikk jeg bruk for den. 
Siste utsending: Hun dro ut men ikke så målbevisst. Virka usikker plutselig (eller lei?). Jeg fortsatte med å si "ja,ja,ja" og jeg så at mine kommentarer dro henne videre ut. Da så hun den siste dummien (orange i gult gress) økte farten og henta dummien. Kom tilbake raskt og avleverte i hånda mi.

Alt i alt en positiv trening.

Denne dagen har altså inneholdt både det ene og det andre.

TRENING.
I dag har Mira og jeg trent med Stine og Mitras. Vi møttes i velodromen. Det ble en fin time.
Vi startet med å gå med hundene i fot med bånd og etterpå fri ved fot. Mira var veldig flink. De to - tre gangene hun satte snuta i bakken reagerte hun fort ved et "nei".
Så tok vi innkalling. Hundene satt ved siden av hverandre og vi skulle kalle dem inn etter hverandre.
først skulle Mitras inn. Men det var ikke så greit for Mira. Mira og Mitras er ganske likt. Andre gangen markerte jeg mer for Mira at hun skulle bli mens Mitras ble kalt inn og nå gikk det bra begge de påfølgende gangene. Vi bytta på hvem som skulle kalles inn.
Vi tok også en avstandsinnkalling. Jeg holdt Mitras mens Stine gikk mye lenger unna. Innkallingen gikk bra. Det var da ditto med Mira. Da Mira kom på innkalling kom også Mitras løpende. Men Mira var flink og kom til meg uten å bry seg om Mira. Det ble en fin forstyrrelse. Dyktige jentemor.
Vi avslutta med nok en "bli"- øvelse.
Begge hundene satt i "bli". Jeg gikk foran og kasta 4 dummier. Gikk så tilbake til Mira og vi sto rolig en liten stund. Så gikk Stine og jeg på andre siden av dummiene, venta litt og kalte så hundene inn. Mitras tok en dummie og begynte å løpe. Mira holdt stand en god stund, og så knalla hun også. Men kom inn på innkalling relativt fort.
Andre gangen gikk det bedre. Mitras tok en dummie men kom til Stine på innkalling uten å løpe rundt. Mira kom med en gang.
Treninga tok en time.
Dette ble en god trening, og vi er enige om å fortsette.

Søndag var det trening med en gruppe i Østlandstollerne.  Jeg tror ikke dette er så lurt å fortsette med for Mira og meg i nær framtid. Vi trener heller lydighet og så kan jeg heller trene henne de øvelsene jeg lærte av Thorbjørn i skogen på egenhånd. Men vi drar på tollertreff på søndag.

Akkurat nå ser ting lysere ut enn bare for et par timer siden. 

Skulle til Skullerud og hente lommekamera i dag. Knut ville gjerne at vi kan filme treningene våre, slik at han kan se noe av det. Han foreslo flere løsninger or at vi kunne skaffe oss kameraer. Flere av oss som ikke har brukbare har kjøpt. Jeg valgte det samme som Knut kjøpte, litt dyrere enn det billigste.
Siden vi skulle til Skullerud dro Mira og jeg ntur til Rundvann i samme slengen. Dro hjem så fort jeg kunne og litt over kl 1600 var vi klare for avgang. Og merkelig nok det var knapt nok kø!

Det var skikkelig vått og gjørmete i skogen. Og selvsagt gikk jeg på magen så det sang- og jeg ba.... skikkelig. Da jeg hadde landa og lå der på magen begynte jeg å sjekke forholdene. Armen fungerte, håndleddet likeså så jeg fant ut at det bare var knærne som var litt forslåtte.Men smertene gikk fort over.

Oppe ved Rundvann fikk Mira 3 vannapporter. På de to første var jeg nøye med å ha henne i bli. Da er hun flink og knaller sjelden. Men ved den 3. apporten sa jeg ingenting og dermed var hun ute i vannet nesten før dummien hadde landa. Javel, så lærte jeg det at hun må få gjentatt bli hver gang. Hun var raskt ut og rask inn igjen med dummien, men avleveringene er ikke gode nok. Jeg må få trent inn dette.

Hun er fortsatt flink i akogen. Men i dag hadde jeg med kylling/kalkupølse som godbit. Og det er i overkant god godbit. Dermed gikk hun mye i bena på meg i ren tiggestil. Men i dag var jeg ubønnhørlig - jeg klarte å la være å gi henne noe. Hun fikk kun når hun hadde løpt litt unna og kom tilbake igjen.

Vel, nå der det kveld, kameraet ligger til lading (vi kom fram til Knut på Skullerud 1803 og det syntes han var greit) og det er snart sengetid.

Siste dag på jaktkurset. Både deilig og litt trist. Deilig fordi det er så slitsomt, trist fordi det er artig.
I går sa Thorbjørn at vi skulle ha en kort lydighetsøkt som start i dag. Så etter 10 minutter ro ved sekkene startet vi den "korte" økta. Vi måtte gå på linje, hundene sitte bli i forskjellige sammenhenger, dummier ble kastet og menneskene hentet osv. Må sette meg ned å prøve å lage en oversikt over øvelsene seinere.

I dag fikk vi se Thorbjørns valp (8mnd) jobbe. Den er selvsagt godt trent og kan en masse. Thorbjørn viste oss hvordan vi kunne trene in fremadsending og Røkke var ivrig viser.

Etter lunsj hadde vi feltsøk. Det terrenget de pleier å bruke på kurs var helt oversvømmet etter regnet i natt. Vi måtte ta oss inn et annet sted.
Mira kan feltsøk. Men idag var det ikke forhold for henne. Egentlig var det dette jeg fikk minst ut av på kurset, men det er vel for at dette er det trent en masse på tidligere. Mira har vært dyktig sliten med så mange hunder og mennesker så tett inn på seg i 2 dager når hun skal jobbe. Det er hun ikke vant til. Og i dag var Thorbjørn ute i skogen så Mira apporterte til ham. Alt i alt en forferdelig økt av Mira. Men Mira hadde en liten hyggestund da, hun dumpa i en svær dam og hadde i realiteten ingen planer om å forlate den. Neida. Hun lekte og koste seg og vi hørte plaskene bort til der vi stod.   Men hun kom nå tuslende allikevel, og fikk en enkeltmarkering som belønning.

Thorbjørn lot så Røkke vise oss hvordan en BK-prøve skal gjennomføres. Det så ikke så helgæli ut det, da vet jeg jo hva som må trenes.

Men først må vi ut i kvalifisering. Selv det ser ikke så fælt ut, så nå blir det trening. En ting er sikkert: Mira må gradvis trenes på å prestere med andre mennesker og hunder tilstede. Jeg skjønner ikke hennes mangel på interesse for dummie, hangen etter å oppsøke kaster osv når vi er i sammen med flere. Men avlevering begynner å sitte. Nå vet jeg i hvertall litt mer om hvordan jeg kan trene inn dette.

Vi ble enige på kurset at vi bør treffes å trene hundene på jaktlydighet. Hver for seg oppfører de seg nydelig, sammen med flere går det verre.

så nå får vi se om når vi får ordna treningstreff.

JAKTKURS.
Det startet i går kveld hjemme hos instruktøren Thorbjørn Gjemdal. Her gikk vi igjennom litt teori og instruksjoner ift til praksisdelen.

Lørdag var vi så samlet på Bogstad. Vi holdt til på jordet på andre siden av klubbhytta.

Det starta med 10 minutter ro. Mennesker og hunder. Etter en stund begynte Thorbjørn å kaste dummier og hundene skulle fortsatt holde seg i ro. Detteble stor utfordring for de fleste.

Deretter hadde vi jaktlydighet. Vi sto på linje.Vi gikk fra hundene som skulle sitte i bli. Vi måtte gå både foran og bak hundene. Dette ble vanskelig for de fleste. Og noen skulle absolutt leke litt sammen, men det går ikke på kurs, nei. Det ble kastet dummier som skulle hentes enten av hund eller førere.

Deretter ville Thorbjørn se hvor hundene og førene sto ift jakttrening. Derfor tok han oss til side etterhvert. Mira og jeg fikk våre tilbakemeldinger. Bl.a. fikk jeg beskjed om å senke volumet, senke skuldrene og slappe mer av. Det meste av hundens reaksjoner kommer av førerens måte å være på. Han viste meg hvordan han ville jeg skulle ta i mot Mira når hun kommer med apporten, og hvordan jeg skal få henne interessert i dummien når hun ikke vil apportere. Det var kjempefint, noe som skulle vise seg senere.
Så gikk Thorbjørn gikk igjennom forskjellige begreper, markering, fremadsending, dirigering.

Derretter var det markeringstrening og  fremadsending. Ved fremadsending måtte hundene først  sitte ved siden av oss når vi sendte dem ut etter at vi hadde lagt ut dummier. Vi skulle markere retningen med den ene hånden og si "ut". Andre omgamg skulle vi legge ut dummier med hundene i den retningen. Deretter gå tilbake til hunen og få den til å snu retningen hvor vi så skulle løfte armene, ta de framover og si "ut".
Vi støtte på flere problemer, bl.a. få hundene til å sitte mot oss med ryggen til dummiene. Vi kom til at det lønte seg å halsbåndet på til dummiene var lagt ut og så ta de med rundt i riktig retning.

Dagen ble innholdsrik. Hundene ble svært slitne.

NY BLODSPORTRENING.
Sporet ble lagt i går kveld før det ble mørkt. I dag var vi på Grønmo rundt 1200. Altså var sporet 17,5 timer gammelt.
Mira var rimelig gira og ville gå opp veien vi var forrige gang. Men hun var raskt med videre oppover dit vi skule.

Hun var rolig da jeg byttet sele på henne. Dette begynner vi å få til nå. Det er viktig med ro ved sporstart og det har jeg trent mye på og det virker.

Jeg viste henne sporstart og hun begynte å gå. Rundt omkring men til slutt fant hun retningen. Hun var mye rundt omkring og fant sporet. Et problem var at merkene mine var borte. Og jeg klarte ikke helt å huske akkurat hvor sporet gikk. Tilslutt så jeg et vinkelmerke og da var det klart at vi var på vidvanke begge to. Opp til merket og Mira tok sporet fort og gikk i riktig retning. Rett etter en vinkel var det noen få meter til sporslutt, noe Mira fikk fort i nesa og gikk fort bort. Skanken lå på bakken så den hadde hatt besøk. Stolt bærende på skanken gikk vi ned til bilen.

Dette ble et spesielt spor.
1. Blodet var vrient å få ut av flaska da jeg la det.
2. Det begynte å blåse da vi starta.
3. Første gang med 18 timer gammelt spor.

Jeg skal nå gå i tenkeboksen til neste trening. Det blir 14 dager til for neste helg er det jaktkurs.

En annen ting:
Jeg skal lage andre merker, sette dem på klyper. 20 til 25 merker for hvert spor. Og jeg skal lage flere sett i forskjellige farger.

Men en ting er sikkert:

SPOR ER GØY!!!!

Helga ble for det meste tilbrakt på Vestby. Klikkertrenerkurset startet, og ja, jeg tror jeg kommer til å lære mye. Det viktigste jeg kan lære er å snu litt i hodet mitt. Tenke litt annerledes.
I dag har jeg vært¨på Røa og hnta ei and. Skulle helst hatt due, men aner ikke hvor jeg skulle få tak i det. I hvertall fikk jeg ei and fra retrieverklubben. Håper at Mira klarer å apportere den når den er tint. Skal prøve den på søndag, håper jeg.

Vi tok en leksjon i gå pent i bånd i morges, og det gikk bra. Starta med 4 skritt og klikk bare for å minne henne på det vi gjennomgikk i helga. Så gikk jeg rett over til 20 skritt. 2 ganger trakk hun og jeg skifta retning. Men  alt i alt synes jeg det gikk kjempebra.

For en dag!
Mira og jeg skulle ha vår første blodsportrening etter kurset. For det første brukte jeg 2 dager uten å få tak i blod. Et sted jeg ringte anbefalte meg å kontakte Fatland. Det gjorde jeg, og i formiddag kunne jeg hente 4 -5 liter nytappet blod. Tror nok ikke det er mange byhunder som går spor med så ferskt blod.
Da jeg kom hjem etter jobb  skulle jeg fylle det i ketchup og sennepflasker. Det var hull i posen og det ble vanskelig å treffe åpningen på flaskene så i hvert fal halvparten rant ut.

Så kom vi oss til Grønmo. Mira lå i bilen mens jeg satte sporet. Jeg så ned i bakken derfor kom jeg litt skjevt ut, men satte en tidlig vinkel. I dag greide jeg å bruke lite blod, det gikk greit å bare la det komme et lite drypp fra tuten. Selvsagt kunne sporet vært lenger, men tida går fort og det blir tidlig mørkt nå. Men det ble langt nok med 3 vinkler.

Mens sporet skulle sette seg gikk vi en tur opp til Rundvann. Dit er det ca 1,5 km men Mira koser seg, og fikk seg noen svømmeturer i vannet. Ned igjen, hun gikk løs helt bort til bilen og var kjempeflink til å gå rett ved meg forbi golfklubben.
Da jeg viste henne sporsele og line var det tydelig at hun forbinder det med noe.
Vi gikk rolig opp mot sporstart, og mens jeg tok på henne sele og line hadde hun allerede fått blodet i nesa. Da jeg var ferdig lot jeg henne selv gå bort til start. Og nå klarte jeg å la henne jobbe helt selvstendig. Hun var kjempeflink og ivrig. Nesa var på bakken hele tida her er det ikke mye overvær. Nå tok hun skanken med en gang. Mira var en helt annen hund i dag enn på kurset.
Dette var så artig at jeg gleder meg til neste lørdag. Da skal hun få gå et eldre spor, for jeg skal legge det på fredag ettermiddag og hun får gå det lørdag. Vi holder oss til Grønmo-området da også.

BLODSPORKURS i helga.

Lørdag møtte vi opp bak Dikemark sykehus i Kjekstadmarka. Ikke lett å finne stedet, men etter et par oppgitte samtaler (jeg var oppgitt) på mobilen ble jeg loset fram. Min lille trøst var at det hadde vært flere som ikke fant det, men jeg var den seineste.

Vi satt på parkeringsplassen og hadde en del teori. Så var det ut i felten og legge ut blodspor til hundene. Vi gikk to og to og jeg var heldig for jeg kom sammen med en jente fra Drammen som driver med spor aktivt for sin hund. Men aldri har den gått blodspor. Så vi la sporene i fellesskap. Da vi etter en pause skulle gå den var hun observatør og jeg fikk mange råd. Får håpe hun lærte litt av det også.

Mira fresa i vei gjennom sporet. Det gikk ganske varmt for seg de første meterene men så fant vi en arbeidsform og det gikk bedre.

Før vi skiltes lørdag la kurslederene ut et spor for den enes hund. Dette var et konkurransespor og den skulle gå det søndag.

Søndag kom og nå kunne jeg i hverfall veien. Nå var vi raskere ut i felten og la opp 2 spor til hundene våre. Det ene med godbiter ved sporslutt, det andre med rådyrskank. Ikke alle hundene syntes det var greit med blod og skank og disse fikk godbiter ved sporslutt.

Vi var "single" denne dagen. Og skulle legge 2 spor.

Spor 1. Det er rart hvor langt man synes sporet er når man går sånn konsentrert med blodflaska og blikket nedovervendt. Sporet ble altfor kort. Men skitt au. Spor nr 2 ble en god del lengre, med god vinkel og en fristende skank ved sporslutt.

Så skulle sporene gås.

Spor 1: Mira satte igang og fant sporet fort. Men hun vimsa litt til sidene, og jeg ble nok litt stressa. I hverfall klarte hun å kjøre lina rundt 4 forskjellige tynne trær. Da jeg snudde meg etter en sund så det nesten ut som edderkoppspinn med all lina. Så jeg måtte få henne i sitt og begynne å friløse lina.
Vinkelen tok hun bra. Jeg hadde lagt sporet over et nedfallent tre, med blod oppå stammen også. Jeg hadde regna med at Mira ville gå over men hun smatt under. Men jeg måtte klatre over, redd jeg er for å falle. Så Mira kosa seg med vaffelbiter og blod ved sporslutt hun før jeg nådde fram.


Spor 2. Da var en av instruktørene med som observatør og veileder. Lina fikk krøll på seg nå også. Og jeg ga Mira for lite line og begynte å styre henne i stedenfor å la henne finne ut av sporet sjøl. Bl.a. dro jeg henne tilbake da hun gikk litt langt ut (i mine øyne). Jeg skulle ha holdt igjen istedenfor.
For meg gikk det litt fort, jeg er jo en krøkke i skogen. Men vinkelen tok hun som bare det, og etter den gikk ting roligere.
Instruktøren observerte at Mira hadde latt seg forstyrre da hun gikk etter og tro på en kvist. Noe jeg ikke klarte å oppdage. Det overrasker meg litt for hun er jo vant til at vi er flere i sporet.
Men skanken var polulær og hun bar den ned til campen.

Hva lærte jeg?

Jeg er for usikker ved sporstart
Jeg roser Mira for lite ute i sporet.

Når jeg nå skal drive på alene vet jeg at jeg
 skal starte sporet der starten har åpen vegatasjon sånn at det blir lettere. Jeg må ta hensyn til at formen min er dårlig for tida. Og redselen for å falle og få flere brudd ligger i bakhodet hele tida.

Jeg må gi Mira mer ro ved sportart.
Jeg må rose Mira mer. Si rolig bra, ikke si noe mer.
 Jeg må la henne finne fram sjøl.

Og ikke minst: JEG MÅ BEGYNNE Å TRENE. FORMEN ER ELENDIG.

Helga ble skikkelig fin. Det ble masse læring  (og ikke minst feiling). Men spor er noe jeg vil trene på jevnt med Mira. Håper snøen uteblir denne vinteren. For - hva skal vi vel med den?

Tollerlagkamp!
Endelig er det over. Og så synd at det er over. det ble mye engasjement ift til denne viktige helga. Og en liten tomhet når det hele er over.

Mira og jeg dro opp til Finnskogen allerede onsdag kveld så vi fikk oss noen fine turer både torsdag og fredag formiddag.
Da hadde vi en fin-fin treningsøkt også, så jeg tenkte at nå kan de andre bare komme. Vi er rede.

Lørdag startet med markering. Mira gikk rett ut - og det var det. Hun beslkte kasteren og området rundt dummien - men dummien - nei den fikk ligge. Jeg ble oppfordret av lagldere til å løpe ut og vise henne dummien noe jeg gjorde. Hun apporterte den med en gang og sammen løp vi til målstreken - Mira foran meg. følte meg litt tåpelig da jeg løp etter Mira, men hun venta på meg og gjorde en fin avlevering. selsagt scora vi 0 poeng.

Lørdag ettermiddag var det dirigering. Igjen opplevde jeg at Mira dro rett ut - men dummien fikk ligge. 0 poeng. Hurra.

Søndag var det feltsøk og da fikk Mira endelig vist at hun kan apportere. Hun hentet inn sine to. De andre var racere så tilsammen fikk De rø`e jævlane inn 23 dummier - flest av alle. Med gumman som den selvfølgelige ener. Hun er helt rå den hunden og hun og Anne jobber såå godt sammen.

Under premieudelingen ble Mira og jeg kåret til årets nykommere, Zairah ble premiert som dommerens favoritt, "hunden som blir med til Sverige". Tjorven til årets smyger, Piaf til årets oldis og laget Snipp Snaps Ute fra Østlandstollerne ble nr 3 av 7 lag. Flott. Trøndertollerne vant i år som i fjor. Bonnie fra Kr. sand ble tollerlagkampens mest komplette hund.

En gjennomført koselig helg med mye adrenalin i farta.
Det kommer bilder bare de blir klare.

Tomheten etterpå skal nå fylles med ett klart mål for øyet: At Mira klarer kvalifisering til jaktprøver i løpet av våren 2009. Men før hun kan klare det MÅ vi trene på gå fri ved fot når vi ikke er alene også, og hun MÅ lære å gå pent i bånd hele tida. Også når det "koker" litt i hodet.
Det er fint med mål. Da har man noe å trene mot. så jeg gleder meg til høst/vintertrening.

Og i helga blir det blodspor. Yippiiii.

Å herlige tid! Båndtvangen er over og nå er det tid for å nyte skogen. Mira er såå flink når hun er løs. Så langt, i hvertfall. Holder seg i nærheten, har vært flink til å komme ved innkalling.
Favorittmålet er Rundvann. (se bildet). Det er så deilig der oppe. Mira elsker å bade, men overdriver ikke. Hun har hatt noen vannmarkeringer og har vært kjempeflink.
Vi er også mye inne ved Askvann. Det ligger ikke langt fra Sandbakken. Der er det fint å gå i helgene for det er ikke så mange som går den veien. De fleste går fra Grønmo eller Skullerud.

Fint å besøke er også Dølerud. En gammel husmannsplass som ligger mellom Sandbakken og Østmarkkapellet. Der er det aldeles nydelig Se her. Både siden og stedet er verdt et besøk.

Tollerlagkampen.
I dag hadde laget "de rø`e jævlane" trening i Styggedalen før tollerlagkampen. På dette laget er Mira og jeg outsidere, og det vanka flere råd om hvordan skulle jeg trene Mira. Så nå er det bare å gjøre så godt jeg kan de siste dagene før det hele braker løs.
Mira og jeg reiser opp allerede onsdag. Tror det er lurt at hun blir litt husvarm i området. Hun viser å bli litt heit i toppen i helt nye miljøer. Begynner å glede meg en masse til lagkampen.
Er også spent på overnatting når vi kommer opp onsdag - 2 dager før de andre. Det har visst vært en del omrokkeringer osv. Vel, time will show, som det heter på nynorsk.

I ettermiddag trente vi med dummier for første gang på lenge. De holder  på å kjøre ut gjerder etter konsertene så jeg fikk ikke lukket portene i velodromen. Vi gikk helt innerst og jobba ved tårnet der. Først bant jeg Mira og gikk rundt tårnet og la en dummie under en busk. Deretter tok vi jaktlydighet. Hun var flink il å sitte rolig mens jeg kasta dummiene. Hun var også rask ut for apport, men avleveringa var "fæl". Men hun la seg ned istedenfor å sitte. Det var så varmt. Vi avslutta. Så gikk vi rundt tårnet for å trene fremdsending. Jeg fikk henne i sitt sa "ut" og var raskt bort til busken. Fant dummien. Men avlevering var fæl her også.
Jeg kommer til å trene sånn framover. Hun skal lære "ut". Siden skal hun sitte i front for meg. Hun skal ta kommandoen "ut", snu seg og dra framover.
På kvelden var jeg på Valle. Vål`enga feira 95 årsdagen sin og jeg grilla pølser. Marius og Gonzo kom til Mira. De kom bort på Valle og Marius fortalte at Mira klarte å sprekke en ballong og holdt på å ta is fra en unge.

Huff som tida går. Har begynt på 1 ukes ferie i dag. Herlig. Nå skal det ryddes og ordnes både inne og i hage/hagebod.
Nå har vi tatt i bruk den gamle sykkelvelodromen på Valle. Mira har fått leke med en freesbie som jeg kaster for henne. Er egentlig i tvil om det er lurt, men der inne har jeg bedre kontroll. Vel, nå er det viktigst at hun kan få løpt og bevega seg skikkelig. Etterhvert håper jeg at hun vil komme til meg med den slik at den vil kunne brukes til belønning.

Vel, etter at hun fikk løpt skikkelig av seg prøvde jeg litt "gå fot trening" og litt "pent i bånd". Men jeg får det ikke til. Hun legger snuta i bakken, ser andre steder, løper etter alt som ser ut til å bevege seg og alt som er galt. Isj og æsj.
Men nå skal vi en tur til Astrid for å få noen råd. For dette må vi jo få til, Mira og jeg.

Nå har hun i hvertfall fått rørt seg skikkelig, så vi er snart klare for natta. Det er deilig at hun kan få løpe og leke og bade og kose seg helt lovlig nå i tida for generell båndtvang. Fint for en som er så streng som jeg er på akkurat dette.

Hipp hurra. Nå er Mira og jeg påmeldt til tollerlagkampen. Mira har hatt treningsferie siden hun kom fra Norsk lagmesterskap for retrievere
http://www.ducksisters.no/bilderNLM.htm

og

http://www.123hjemmeside.no/Kjerstin_og_Zairah/14287008

Men nå har vi noe å trene for igjen. Rart med det. De siste 2 - 3 ukene før NLM trente vi hver dag med jaktlydighet og fremadsending. Plutselig var det over. Men nå.....

Nå skal jeg igjen tråle siden der oppgavene er forklart (på sidene til Østlandtollerne), og så skal det trenes.

I kveld har jeg lagt inn video fra siste besøk på Hundejordet. Og jeg  klarte det!!!
Men nå er det natt. Klokka er snart halv to og egentlig søndag. God natt.

En liten tur til Semsvannet ble det i dag også. Jeg tok med fotoapparatet, og skulle endelig prøve meg på det. Regna med at på den tida ville det ikke være andre der. Og det stemte. Mira dro med en gang ut i vannet og svømte, lekte og koste seg. Jeg skulle ta bilde. For det første var det så glatt ned til vannet pga en regnskur at jeg skle ned. Var glad jeg fikk stoppa før jeg rusha ut i vannet. Så skulle fotografen sette seg i sving. Men hvor er zoomen? Fant ikke ut det, derfor ser det ut som om Mira er en km unna. Vel, første forsøk. Får lese grundigere i bruksanvisningen.

Begynner på ny dagbok nå. Den andre la jeg den nye siden sist så det ble mye skrolling. Nå snur jeg hele greia og begynner på nytt. Nå kommer siste inlegg øverst. Det blir enklere, regner jeg med.