Uka som har gått har inneholdt mange opplevelser. Mira er flink om natta. Har en turboperiode i det vi legger oss, men så er det tyst. Til nå har jeg tatt henne ut en gang om natta + tidlig på morgenen. Men det begynner å kjennes på kroppen!

I dag har vi hatt besøk av eierne til Mira, Kjerstin og Astrid. Det var artig for Mira og se Kjerstin igjen. Det er tydelig at Kjerstin har god kontakt med henne. Akk ja, jeg skal jobbe hardt for å oppnå en så fin kontakt.

Vi skrev fòrvertavtale i dag. Innholdet ble som forventet, og som jeg allikevel hadde gjort uten at det sto i avtalen. De forventer at jeg går grunnkurs og jaktkurs. For meg er det ganske nødvendig for jeg er nok ganske grønn i jaktsammenheng. Samtidig er kurs en mulighet til å knytte kontakter som kan være greie å ha i treningssammenheng seinere.

På kvelden tok Mira og jeg en liten kontakt treningstur rundt i borettslaget. Siden Mira hadde spist såpass godt tidligere på  dagen tok jeg med noen frolich som belønning.
Kanskje ikke verdens beste treningstur men en fin begynnelse. Så nå skal vi ta noen minutter hver dag. Dette er jo også en begynnelse til å trene gå pent i bånd.

Mira biter fortsatt mye. Har nå begynt å gi uttrykk for at dette er uakseptabelt. Bruker "nei" og et "rop". Særlig ropet responderer hun på og løsner med en gang grepet.

Håper at starten på trening og utvikle kontakten kan også gi positiv virkning på biting og sånt.

I går kjøpte jeg sele til Mira. Mye bedre enn halsbånd. Og hun er råtøff i den også, da.

I går kveld tenkte jeg å prøve hvordan natta vil gå uten å gå ut med Mira. For hun piper ikke eller maser om å gå ut på noen måte. Så jeg la meg bare helt uten tanke på å ta henne ut.
Og jamen ble det bra. Det virka ikke som om hun ville stå opp i det hele tatt. Kl 0900 da måtte jeg opp. Orka ikke ligge lenger.
I løpet av natta hadde hun lagt seg i senga mi, så det var godt at jeg ikke la met på henne.
Ja, jenta er jo kjempeflink.
Hadde hun bare vært like flink om dagen! Har lest på Canis at jeg skal se etter signaler på at hun må tisse. Men det gjør jeg ikke. Kanskje vi like gjerne skal flytte ut i telt? Da er vi jo i hvertfall ute hele tida. He.

Valpebitinga hennes begynner å slite litt. Men nå har jeg lest mye i løpet av dagen så jeg er vel ennå mer klar til å takle dette. Men jeg lurer jamen på om hun holder på litt i overkant? Vel, hun er jo liten ennå.

Men den jenta: Plutselig fant jeg henne ikke midt på dagen i dag. Hvor i all verden er jenta? Ropte og hørte etter hvert litt piping. Da så jeg henne. Hun hadde prøvd seg på trappa opp til loftet. Og den er bratt. Hun turde nok ikke gå lenger opp, men 5 trinn er mye i den trappa, og ned turde hun i hvert fall ikke gå. Vel, så er hun vel litt vaksinert da, og jeg får sette opp gitter.
Ja, jamen skal de prøve seg, disse små.

Vi har holdt oss hjemme idag.  I hagen har det vært kattejakt. Nabokatta tok seg en tur inn til oss. Hadde den bare latt være å løpe. Tror Mira faktisk bare ville leke jeg. Kunne vært greit om Mira ikke opparbeida seg lyst på å jage katter.

Dagens veiing på fastende hjerte: I underkant av 3200 g. Så det går da litt oppover.

På kvelden ville hun gjerne ha tørrfòrkuler. Da tok vi en kontakt-treningsøkt. Hun måtte møte blikket mitt for å få kulene, og det gikk veldig fint. Vi tok to økter og hadde en koselig stund.

Skal bli spennende å se når hun roer seg i kveld. Hun sovna og sov til kl var 2300. God natt.

Rart med utviklinga til slike små. Mira er så liten, virker så skjør, men er tøff til tusen.
Vi trener kontakt veldig mye. Spesielt fint er det når hun vil ha tørrfòrkuler. Da er hun så ivrig - ser på kula, og så ser hun på meg - og får kula i belønning. Og hun som ikke vil ha dette som fòr. Men vi får fin kontakttrening.
Det har ikke gått så bra om natta. Mira skulle prøves i bur. Dro det svære stålburet opp på soverommet. Rigga til med pledd i massevis og det ene gamle fra Kjerstin. I begynnelsen gikk det bra. Hun sovna og jeg tenkte at dette gikk smertefritt. Etter et par timer begynte det. Hun peip og hun skreik. Var kjempeglad for at naboen var på ferie.
Nå får hun en periode i senga mi. Hun er helt rolig etter at hun har en bite og turboperiode sånn med en gang. Må prøve å lage døgnrytme. Og ikke minst - må få sove litt sjøl også. Men jeg tror ikke det er så viktig for henne å ligge i senga mi, selv om hun hopper for å komme opp når hun er på gulvet.
Jeg tror at når Mira blir litt større og litt eldre så skal det være mulig å få en varig løsning utenfor min egen seng. Hun må gjerne få sove på soverommet mitt, men at det på sikt skal foregå i burseng eller annen hundeseng.
Har satt opp den gamle sengeputa til Turbo så hun skal bli vant med den.

Men denne lille jenta er jo blitt så flink til å lyde kommandoen "sitt". Bruker den når jeg skal koble til leiebåndet, og hun dumper ned når kommandoen kommer. Vel, ikke sånn med en gang bestandig - men det kommer. Jeg synes hun er blitt flink, jeg. Hun er jo 11 uker, bare. Så trening må jo komme litt etter litt. Hun trenger å bli trygg, spise seg opp og blir "stor og sterk".
Hun er lite interessert i å gå i bånd. Må lokke mye når vi skal fra A til B, men det blir mye bæring.
Hun veide 3800 (+noen gram jeg ikke er sikker på hvor mye) i morges så det går sakte oppover. Nå har hun spist godt i noen dager, men i dag er en sånn "nesten ikke spise" dag. Kanskje det blir litt mat når jeg benker meg foran TV`en for å se på Miss Marple? Litt sånn fanget-mat? Håper det.

Mira har sovet mye i dag. Lekte med en nabohund i formiddag og da tar det tid å bli ordentlig våken igjen. En fin ting opplevde jeg. Hugo (nabohunden) dro plutselig av gårde mens de lekte. Mira etter. Jeg ropte på Mira og hun snudde og kom tilbake.
Og så var vi borte hos ei venninne for å sjekke post og planter. Jeg glemte selvfølgelig hele alarmen. Det endte med at jeg er midlertidig (håper jeg) hørselshemmet og Mira stakkar ble rimelig redd. Så nå sover hun igjen. Hun virka litt våken i sted, så jeg ville få bekrefta det. Tok så vaskekluten og vaska gulvet rett foran buret. Mira fulgte litt med, men snudde seg rundt og sov videre.

Må på jobb i 2 dager nå og frøkna skal bli med. Det blir kjempe- spennende.

Tida går fort. Det er jamen snart august.
Mira begynner å bli morsom nå. Gjør små, rare ting som i øyeblikket er veldig morsomt.
Hun har vært med på jobb i dag. Jeg la henne i buret og lukket døra. Ikke bra. Buret sto på et rom alene og hun har nok en del separasjonsangst. En kollega gikk inn der og jobba litt på PC`en. Da slutta hun å pipe og skrike. Tror det hele går bedre når vi kommer inn i dalten, og hun vil vel få en del oppmerksomhet fra brukerne. Særlig det at hun vil mates vil nok kunne brukes positivt. Nå er det bare morgendagen igjen, og så blir det nok halvannen uke ferie. Da får jeg trene burværing.
Da Mira og jeg ble alene tok jeg buret inn på kjøkkenet. Jeg la henne i buret med åpen dør, og hun sovna, sov til vi skulle dra hjem kl 1530.
Kollegaen min matet henne med tørrfòr på formiddagen og da vi kom hjem har hun spist 2 porsjoner med oppmalt tørrfòr i youghurt. Hun slikket ren skåla en gang. fikk et måltid til litt senere og har spist det også. Det er andre gang jeg ser noe som ligner at Mira er sulten. Kankje det ikke er så dumt å være en "jobbhund"?
Da vi spiste lunch la hun seg ved føttene til kollegaen min, og så flytta hun seg til føttene til den eneste brukeren som var der i dag. Og han var så stolt!
Tror det blir positivt for flere av brukerne at hun skal være med i noen måneder. Og kanskje positivt for Mira også?

Synes hun begynner å virke litt mer moden nå. Kan ikke forklare det, det er følelse.

BADEDAG
Nå var Mira så skitten at det kunne ikke utsettes lenger. Da så hun hilste på en ettåring som slevja noe forferdelig, samtidig som de oppholdt seg i støv, sa jo at NÅ var dagen.
Fikk jo ikke tatt bilde av dette. Det var ikke akkurat så morsomt, syntes Mira. Måtte flytte fra dusjkabinettet til håndvasken. Da ble det litt tryggere.

Men etterpå var det deilig. På fanget til mor i håndkleet. Og så litt kveldsmat. Uuhmm. Deilig.

Nå er det altså gjort. Både Miramor og matmor fikk en ny erfaring

og lillejenta synes det er deilig på mors fang.

Veterinærbesøk. Vaksine og ID.
Dro til høyskolen, og hadde glemt at der var det timebestilling på formiddagen. Vel, det ble  kun 1 times ventetid. Så det ble en kopp kaffe på et bakeri i nærheten,og prat med mange ukjente mennesker. Felles for dem var at de er hundeeiere, og da var det selvsagt Miramor som var årsaken til praten. Mira ble servert en bolle med vann.
Vaksinen ble satt og shippen ble satt inn. Fikk høre at Mira er en helt normal valp, litt hyper. Det er kanskje ikke så rart da, med 2 studenter og 1 veterinær som alle skal hilse på og knytte kontakt. Og holdes for å få begge stikkene.
Vel hjemme og etter en forsinket og etterlengtet formiddagshvil for Mira oppdaga jeg at shippen hadde tatt turen ut igjen. Så telefon til smådyrpoliklinikken og time dagen etter for ny ship.
Fikk også vite at Mira er i godt hold og ingen problem med å bli strengere ift. mat. Det er bannskap i mange hundemiljøer når jeg forteller at jeg maler fòret og gir med youghurt.Og håndmater med fòrkuler. Men jeg synes det er viktigere å få i henne næring nok enn å gi gode matvaner.
Vel så prøver jeg med hele fòrkuler. Veier opp 50 gr. og blander dem med litt youghurt(!)og frøkna spiser som bare det!
Så nå serveres det 3 måltider om dagen her også. Flinke jenta.
Ro og lek resten av dagen.

Tilbake på veterinærhøyskolen. Fikk nåvite at en person som har satt inn mange shipper nå skulle sette inn den 2. shippen på Mira.
Nå var det heller ingen studenter tilstede, så det var fredelig på rommet. Damen brukte god tid til hilse og skape ro. Shippen ble satt inn-Mira skreik, stakkar. Hun var nok litt redd.Men jeg ble fortalt at dette var helt vanlig hos valper.
Så bar det hjem igjen og nok en forsinket formiddagslur.
Plutselig kjente jeg noe jeg lurte på om var  ship nr. 2 på vei ut igjen,men det var ikke det.

Hundejordet i Asker.
Vi hadde avtalt å møte Miras nye venninne Olivia. Forstervalp og 1 dag yngre.
Det ble en hyggelig time. Stella, forster på 4 år var også med. Mira og Olivia lekte, gravde hull og koste seg.
Jeg tok Mira med ned til Semsvannet. Da satte jeg selen på, for det er ikke så langgrunt akkurat der. Mira syntes det ikke var særlig stas. Men Olivia kom og løp uti. Mira etter, men plumpa ned i et hull.  Da var jeg glad for selen.

Vel hjemme ble det middag og 3,5 t. middagslur.
Kl. 1700 dro vi ut igjen. Vi skulle til Astrid på Kløfta.
Det var deilig å se hvor fint Mira fungerte sammen med barna hennes. De er hundevante som bare det, og det var ikke noe masing eller forsøk på biting eller noe annet negativt. Hun måtte pent leke på barnas premisser, og var heller ikke spesielt interessert i dem etterhvert.
Ludo fikk mye oppmerksomhet. Men han ville helst oppdra Mira. Det ble en hektisk stund i finværet.
Rett før vi skulle dra igjen kom Astrid med en rådyrskank. Det ble spennende for den lille frøkna. For en lukt! Hun var ivrig til å hente skanken og komme tilbake til Astrid med den. Ikke apportering, men hun dro ikke avgårde for å få ha den i fred. Og det var det Astrid ville se.
Mira fikk også en liten stund med Pira, støveren til Astrids mann.Vel, Pira var vel ikke overbegeistret for besøket, men Mira fikk fine erfaringer.
Jeg glemte helt å ta bilder på Kløfta,men Astrid gjorde, og jeg får noen oversendt seinere.

Har vært i byen og hentet det nye buret i dag. Dette skal Mira ligge i om natta. Det gamle skal på jobben, for nå er ferien over.

I dag har Mira trent på godbitsøk. Inne på kjøkkenet. Det regner så  mye at det var mest hensiktsmessig å trene inne.

I treningen får vi prøvd på  "sitt" "bli" (kaster godbiter og hun må sitte stille)
og "vær så god".(når hun får ta godbitene). Hun kjenner ordet "sitt", men ikke de andre to. Synes hun begynner å bli flink, jeg. Selv om hun ikke kjenner "vær sågod" er hun ivrig etter å  finne godbitene.

Finner ikke igjen klikkerne mine. Så jeg kjøpte en ny klikker på hundehuset. Ser at det er vanskelig å forsterke riktig verbalt. Vil derfor se om det blir bedre med klikker.

Mye soving i dag. Men vi prøver igjen i ettermiddag.

Fint at Mira er blitt så flink til å spise. For nå kan hun få godbiter som forsterkning. Jeg er nok ikke fantasifull nok ennå til å finne noe annet. Det kommer vel etterhvert, får jeg håpe.
Etter morgenøkta gikk hun rett fra godbiter og bort til matskåla og spiste litt restefrokost. Ikke verst,og deilig å se.

På kvelden gikk vi tur. Det har vært  vanskelig å få Miramor til å gå tur. Sikkert kjedelig. for hun er jo i 100 når hun kan leke og løpe løs og sånn. Men noen ganger skal vi gå fra A til B og det er jo best at hun kan være med?
Brukte klikkeren. En stund. Når hun gikk så klikka jeg. Ikke bare gå pent eller noe men at hun gikk.
3 - 4 ganger på turen som varte en drøy time fikk hun 3 - 4 raptusser hvor hun ville bite i buksebenet mitt. Jeg leste at det var lurt å bruke time-out. Men når jeg endelig fant et sted hvor jeg kunne binde henne var raptussen over.
Så en del av den siste tida på turen slapp jeg båndet hennes og ville ha litt innkallingstrening. Hun fikk masse ros verbalt, klapp og godbit når hun kom. Vel, jeg skal ikke skryte å si at hun kom løpende i vill lykke - men hun kom da. Dette skal jeg gjenta hver dag nå. Det haster vel litt nå når hun er blitt 3 mnd.

Ferien er over og det er første arbeidsdag. Mira er med. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville gå. Hun må holde hus  på kontoret til miljøterapeutene. Vel, dette er en gammel resepsjon så omtrent halve veggen er borte. Jeg binder henne i en line så hun kan bevege seg litt men allikevel begrenset. Mira piper, bjeffer og klager noe. Jeg gir henne ikke oppmerksomhet når hun gjør det.
Det er klart at lillejenta synes det er dumt å ikke få være med oss hele dagen.
Men det er klare tanker med det jeg gjør.
* Mira må lære nå at hun ikke har full frihet hele tida, og jeg mener det er viktig at hun lærer å bli bindt inne. (Lindquist)
* Hun får også mye ro, er redd hun lett kunne bli stressa hvis hun skulle holde seg rundt oss hele tida.
* Må også ta hensyn til brukerne. Spesielt en mener at han er redd. Men han er veldig ivrig etter å holde båndet når hun er med ut.
* Når vi oppholder oss utendørs får Mira være med.
Det jeg opplever er at hun er veldig sliten når vi kommer hjem. Jeg tror nok hun opplever mye, selv om hun må være mye alene på kontoret. Veggen er åpen, hun ser oss hele tida. Og hun er flink til å sove, roer seg helt.

Da jeg kom hjem fra jobb var jeg så trøtt at det var en hel jobb å holde seg våken. Og ikke spesielt pedagogisk tid for Miramor.

Dagen gikk som tidligere fortalt. Men etter lunch skulle en bruker (han som sier han er redd) og jeg gå ned til bydelsadministrasjonen et ærend. Det regna mye, og det ga seg ikke, selv om det var noen minutter uten regn. Mira kan ikke gå så langt og heller ikke så mye i bånd, så jeg bar henne det meste av veien. Hun gikk litt så jeg fikk avlasta armene og ryggen. Lille frøkna er over 5 kg nå så det kjennes når jeg må bære henne mye.
Men heldigvis er det inngjerda område langs politihuset så der gikke hun løs, og vi kom oss fint nedover Åkebergveien.
I bydelsadministrasjonen er hund forbudt. Selvfølgelig. For i vår bydel er det sånn. Ingen naturlige steder å binde henne, og siden hun heller ikke kunne være ute alene ble det brukeren som skulle passe henne. Heldigvis er forhåndsstemmingen startet. Dermed er det også en plakat om dette som står på en trestang. Der bandt jeg Mira og brukeren holdt i stanga i tilfelle Mira ville dra den.
På veien tilbake ble Mira veldig våt og kald. Lille jenta begynte å klage en del. Så da vi kom tilbake til jobben la jeg henne rett inn i buret i bilen og prøvde å ta dyna litt rundt henne. Dyna er stor, myk og god og i 100% silke. Kjøpte den i Beijing. Hun krøyp inn i buret og la seg rett ned.
Vel hjemme etter jobb ville hun ikke ut av bilen. Hun kom seg ut av grepet mitt og la seg i buret igjen. Tulla seg godt ned i dyna. Prøvde en gang til, samme resultat. DA måtte jeg være mer konsekvent. Tok henne ut og bar henne opp i leiligheten. La henne inn i bursenga og tulla et teppe rundt henne. Men der ville hun ikke være, la seg heller inn i bokylla. Så da la jeg teppet over henne der. Hun sov i over tre timer etter at vi kom hjem! Stakkars. Den turen var nok litt for våt og lang (på armen til mor).

Fint vær! Denne ettermiddagen skulle brukes til turgåing! Tok på Mira langlina og gikk bort til Valle. Hun er flink til å gå når jeg ikke holder i båndet, og da er langline greit. Vi gikk rund hele Valle Hovin. Det er langt for 3 måneder gamle ben det. Prøvde litt innkalling og sånt. Skal ikke si det gikk bra. Kanskje jeg ikke var helt motivert sjøl heller. Det tar en ukes tid å venne seg til jobb igjen. Men Mira fikk seg en god tur. Og mor selvfølgelig.

Kvelden ble tilbarakt med jobb på PC`en og TV. Bestemte meg for å se "Kalde spor" på NRK1. Men selv om vi var ute en god tur før filmen så tissa hun flere ganger inne. Så det går ikke an å se i 3 kvarter i ett. Så vet jeg det.

Ukeslutt og tilbakeblikk.
Uka har gått overraskende bra. Mira er blitt et populært innslag på jobben, selv om brukerne ikke får være så mye sammen med henne ennå.
Mira er også flink om natta. Hun må sove i buret, og det ser ut til at hun har akseptert det. Det eneste jeg hører fra henne er når hun skifter stilling og dæljer ryggen inn i burveggen.

Jeg står opp først og steller meg før jeg henter Mira. Må bære henne ned både trappa fra soverommet og trappa ned til ytterdøra. Og jeg slipper henne ikke før vi er nede. Tror hun vil tisse med en gang!

Vet nå at hun må få god tid ute. To ganger avføring og helst to ganger tisse. Så bærer det opp så jeg får laget frokost. Da er det nok en tur ut, og det samme gjentar seg. Så kan mor spise frokosten. Og så er det god tid bort til bilen. Da går det bra.
I morges sov jeg for lenge, og hoppa over tissetur før frokostspising. Og det skulle jeg ikke ha gjort.
Man lærer av erfaring.

Må også dra avgårde og kjøpe mer fòr til Miramor i kveld. Hadde virkelig ikke trodd at det skulle være nødvendig så fort. Men det er jo kjempebra.

Vi skulle altså møte Olivia, Stella og Gunn på Hundejordet. Selvfølgelig skulle jeg låse meg ute på jobben. Mira skulle bare tisse litt, og da døra hadde smekt igjen bak oss oppdaga jeg at jeg ikke hadde nøkkelen i lomma.
Så1 time forsinka dro vi avgårde. Men da var det også kommet mange hunder der. Og de var store og voldsomme. Jeg tok tilslutt avgjørelsen om å dra derfra. Gunn foreslo at vi skulle gå til stranda rett bortenfor og la valpene bade.
Mira var rar. For dette var skummelt. Hun brukte mye tid på å slå i vannet og fange bobler.Men tilslutt begynte hun å vasse urover noen cm. Dette ble visst litt spennende, og hun ble mer og mer "dristig".Så var hun plutselig kommet så langt ut at hun ikke kunne stå på bunnen. Og lille Mira tok sitt livs første svømmetur. Sikkert en halv meter!

Men en annen morsom ting  denne dagen var jo på veien til Hundejordet. Vi går forbi et rør hvor det renner litt vann. Noe vann samler seg i en pytt og det renner nedover veien som en liten bekk.- Og dette røret med rennende vann var skikkelig skummelt. Mira brukte mye tid på  "å jakte" på vannet. Hun hoppa rundt og skulle ta det. Men turde ikke gå helt bort til strålen.
På vei hjem igjen var det en annen lyd. Da dro hun bort dit med en gang og var slett ikke redd. Drakk litt fra strålen også. Flinke jenta.

Mira er arbeidshund. Hvilket betyr at hun ligger og sover det meste av dagen, bare avbrutt av noen tisseturer ute på plenen. Men hvis vi er ut av en eller annen grunn får hun være med. Dette er fint for nå blir hun vant til å være nær til mennesker men ikke få oppmerksomhet hele tida. Og hun må venne seg til å være bindt inne.
Men denne dagen skulle hun være med til Tøyen. Jeg skulle ned å hente noe sammen med en bruker. Det er ikke langt, men brukeren går sakte og Mira fikk leke og ha det gøy både til og fra.
På Tøyensenteret er det en fontene. Og skulptur. Vannet sendes i stråler opp fra bakken. Og Mira som nå er blitt en skikkelig tøffing med vann - hun lekte med vannstrålene og drakk vann fra dem. Ikke rart hun vekker oppmerksomhet overalt hvor vi beveger oss.

Oppildnet av suksessen på torsdag bestemte jeg at Mira og jeg skulle dra ut til stranda ved Hundejordet i dag også. Utstyrt med 6 m langline dro vi av gårde. Det første vi traff på da vi hadde forlatt bilen på parkeringsplassen var 2 hester. Tror den ene var ponny for den var så liten. Mira var kjempenysgjerrig og ville gjerne gå bort til dem, noe hun ikke fikk. Så gikk vi videre. Idag var det mange kuer langs veien så vi stansa og kikka på et par. Ikke spesielt spennende syntes Mira.
Vi kom til stranda. Og jeg som var redd folk kanskje synes det er dumt å komme med hund - i dag var det kuer der! Vel, de menneskene som var der sa at de ikke var særlig nysgjerrige så Mira og jeg gikk nå ned til vannet. Jeg rigga meg til med langlina og fotoapparat. Nå skulle seansen dokumenteres. Da kommer det ei ku eller kvige eller hva det nå var. Men den var nysgjerrig og tok kursen mot Mira og meg. Da tok jeg bikkja under armen og løp.
Sekken lå et sted. Fotoapparatet et annet sted.
Tilsutt fikk jeg samla inn tingene mine. Vi satte oss ved et bord for å se om de gikk. Men den svarte og hvite kviga hadde bestemt seg for å sjekke ut oss. Derfor ble det til at vi dro derifra.
Så det ble ingen bading - men kuer i massevis i dag.
                                                                    

SKOGEN. Endelig ble det en tilnærmet skogtur.
Dro først til skullerud. Håpa det var tollertreff på skullerud. Det kom ingen andre tollere enn Mira dit, men jeg traff en familie (mor, far, 1 sønn) som var på utkikk på tollere. De hadde sett på nettet at det skulle være tollertreff på Skullerud i dag. de dro helt fra Larvik, og så var det Mira den eneste de traff. Men, som de sa, nå har vi sett en valp i hvert fall. Og vi fikk oss en tollerprat. Det er kjempedumt at de som skriver på nettet ikke møter opp. Da burde de heller la være å fortelle slikt.
Anbefalte dem å komme til Kløfta neste søndag. Regner med at det møter opp noen der, i hvert fall. I hverfall får de snakke med Astrid og sikkert se Ludo i arbeid. Og det er jo flott at de får se tollere som jobber enn bare noen som går tur.

Vel, da familien dro hjem igjen dro Mira og jeg videre til Sandbakken. Der fikk Mira lukte litt på ordentlig skog og ikke bare furutrærne på Valle. Hun hadde det kjempefint! Hun er blitt så flink til å gå. Litt for flink. Hun vil ikke bæres hvis hun ikke er kjempesliten. Ikke moro å få armene perforert av skarpe valpetenner! Og det kan bli litt for mye gåing hvis hun ikke godtar å bli båret. Nå har jeg lært meg en lur måte å unngå tennene da, så jeg får til bæring.
Vi gikk ikke langt inn i skogen. Bare litt ovenfor Sandbakken i blåmerka løype.Den er litt kupert så hun fikk en liten smak på det som venter bare hun blir større. Og matmor fikk litt abstinens bort.Å, som jeg savner å gå en skikkelig skogtur. Gleder meg til våren. Antar hun er stor nok til å gå da. Når snøen er borte i skogen. Det kan ta tid hvis det kommer mye. Men i dag fikk Miramor jakte litt på flygende blader, tatt med seg en fin stokk hjem, hilst på mange mennesker som sier hun er det nydeligste de har sett og lekt litt med valp på 5,5 mnd. Dagen gikk den. Turen tok tilsammen vel 4 timer. Altså tur/retur hjemme.
Kan se på Miramor at hun er roligere så hun har nok hatt en fin dag.Og nå er det soving som gjelder.
Og så er jeg veldig spent for Marius og Ane skal avgårde å hente valp i kveld. Mops. Håper det går i orden. De har bilen min. De skal kjøre noen kasser flyttelass først og så bærer det ut til Enebakk for å hente hund. Jeg ba dem sende melding så jeg får vite ståa. Det var noen andre som også var interessert, så det er om å gjøre for dem å komme først.Valpen er blitt 6 mnd, så oppdretteren synes nok det er best at den kommer seg til et varig hjem.Og selv om Ane ringte først kan jo ikke de menneskene være sikre på at de kommer. De kjenner jo ikke Ane og Marius. Så det er mye spenning ute og går.

Skulle jo på trening i dag. Og Mira skulle være alene hjemme. Da vi kom hjem fra jobben og jeg etterhvert begynte å pakke til treing kan det virke som om hun skjønte at jeg skulle gå. I hvertall fotefulgte hun meg, så jeg hadde ikke hjerte til å forsvinne.Prøver igjen i morgen. Veska er pakka, og jeg får heller gå litt tidligere enn det ville bli i dag.
Men vi tok oss en tur rundt Valle Hovin. Hadde tenkt  å slippe henne helt løs blant furutrærne. Men der var det 2 store hunder. Den ene var rotweiler den andre muligens en flat. Etter torsdagens hundejodet tur orka jeg ikke se henne ligge under digre hunder. Så vi gikk heller en tur. Og det ble en skikkelig fin treningstur. Mira var skikkelig i form til å gi meg kontakt mens vi gikk. Det er jamen første gang hun på eget initiativ tar kontakt på denne måten mens vi går, så jeg ble skikkelig lykkelig. Det ble noen klikk og godbiter. Og det fortjente hun jamen meg.

På jobben i dag gikk hun rett i kurven da vi kom. Hun gikk inn i full fart. Sovna gjorde hun med en gang og sov i nesten 4,5 timer. Så var det ut og tisse og skite litt og så inn ov sove nye timer. Tror hun kanskje var sliten etter helga. Det ble kanskje litt vel mye aktivitet? Hun er jo bare en liten unge. Det er lett å glemme det. Helga var fin og hun fikk nye opplevelser. Og det sliter vel en liten jentehund? Men når hun kan være så flink når hun er våken som hun var i dag - ja da er det gøy.

Marius og Ane hentet sin valp sent i går kveld. Mopsen Gonzo. Har ikke sett den ennå. Midt opp i hentinga så står de på flyttefot. Men det kommer nok mange fine bilder etterhvert.

Valpekurset har startet! Første kveld var teori - på Østmarka skole. Ikke spesielt glupt å legge kurset til en skole som omtrent var umulig å finne når man ikke vet hvor den er. Ikke et skilt at det er skole der. Ikke en eneste liten plakat på veien så man vet at man er på rett vei. skolen ser ut som boliger. Nei, dette synes jeg er lite intelligent.
Det var en snau time teori. Ikke noe nytt. Det beste var å treffe eieren til Charlie - broren til Mira. Gleder meg til å treffe han på mandag. Og så fint å utveksle erfaringer. De er nok ganske like i atferd, tror jeg. Stor trøst når man går her hjemme alene og ikke vet om man gjør rett eller galt.
Så på mandag stiller jeg med fullada digitalkamera og regner med mange fine bilder av Charlie og Mira.
Jeg greide å glemme kvitteringen for betalt kurs.
Nå har Mira gjort få gale ting så langt. Og så skulle hun altså finne noen blekkpatroner jeg ikke husker at jeg hadde en gang. Så nå er det blått både på stuegulvet, toller med blå ben og matmor med blå høyrehånd. Trøsten er at går vel av etterhvert. Men jeg glemte altså kvitteringen i farta.

                                               
Mira har sittet "Bamse" i kveld. Tenkte jeg skulle prøve det. Har prøvd det før også, men hun fikk det ikke til. I kveld satt hun flere sekunder før hun datt over på siden. Flinke jenta.
Vi fikk lekse til mandag. Vi skal trene kontakt. Tror Mira må ha vært flue på veggen på kurset, jeg, for da vi gikk turer i kveld så var det ikke måte hvor kontaktsøkende hun var. Hun gikk løs på Valle. Allikevel gikk hun nesten fot og helt riktig på venstre side. Kanskje var det jeg som fikk mer mot av å også høre andres erfaringer.
En forskjell på Charlie og Mira er at Charlie ikke biter så mye. Men jeg tror vel at det er på retur hos Mira også. Får ta tida til hjelp.

SOVEDAG! Mira peip kl 0630. Litt tidlig synes jeg, men opp og ut. Ikke greit for ei lita tollerjente når hun i tillegg er sperra inne i bur.
Pga forskjellige hendelser la vi oss ikke igjen. Men Mira sov allikevel. Hele dagen. Bare avbrutt av litt drikking og vandring rundt i leiligheten. når vi var ute var det mye bæring. Hun ville ikke gå. Bortsett fra en tur rundt Valle Hovin. Da gikk hun for det meste løs, uten langline. Vi hadde litt kontakttrening, men det var visst ikke så morsomt i dag. Turen rundt Vall Hovin er faktisk et godt stykke det. Men trening og masse og lukte på og mange inntrykk er det en stor tur for en liten "baby".
Rolig dag for Mira.
Jeg tok sykkelen ned til Hovedbiblioteket for å levere en cd. Etter mye tull og tøys og lesing (krim) på formiddagen var det så vidt jeg rakk det før de stengte. (kl. 1600).
Har ikke brukt sykkelen siden Mira kom i hus. Men nå trenes hun på å være alene, så nå blir det mer regelmessig trening etterhvert.
Men sykling! Hadde ikke tid til å pumpe luft i dekkene. Altså - terrengsykkel med lite luft. Ikke akkurat max på asfalterte gater. Jeg tråkka og tråkka og kom meg innenfor 3 min. før de stengte. Men det var tid nok det.
Så var det bort til Clas Ohlson for omsider å få kjøpt papir til skriveren. Og så bar det hjem. Jeg tråkka og tråkka. Hadde på meg regnjakke fordi det regna da jeg dro. Og angra på det, men tok den ikke av for jeg var så svett under. Lett å begynne å fryse da.
Jeg var så sliten da jeg kom hjem. Formen er ikke hva den var! Nå må jeg gjøre noe med det.
Problem 1:
Har begynt å spise for mye. Måltidene er for store. Legger på meg.
Tiltak:
De må reduseres og være flinkere til å fylle opp med grønnsaker.
Problem 2:
Spiser for mye søtt igjen. Lurer meg hele tida med at jeg skal "bare" ta et kakestykke. Det blir for stort og i tillegg "bare" ett til. Dette starta da jeg brakk håndleddet i januar. Har for dårlig karakterstyrke. Arghh.
Tiltak: (Bombe:) Kutte ut dette tullet med kaker og sånt. Må ta opp igjen fruktspising, og ingen spising om kvelden. Drikke vann. Var så flink til det i en lang periode.
Har for dårlige knær til å drive med slik vektøking.
Problem 3:
Formen er for dårlig. Altfor lange perioder uten trening.
Tiltak:
Må ta opp trening et par kvelder i uka, evt. dra nytte av helga.
Dette blir min kontrakt med meg selv. + de som måtte lese dette.
Hjemme alene trening Mira.
Nå har hun vært alene 1 1/2 til 2 timer hver ettermiddag. Det går fint det. Ikke har hun tissa inne, ikke gjort noe gæærnt.
Jeg sperrer av for kjøkken og stue. Vel, på lørdag hadde hun åpna der, men hadde oppført seg eksemplarisk.
skal fortsette med dett, og har ikke lenger noen unnskyldning for ikke å trene.

GODBITSØK.

Hvis lørdag var sovedag ble søndag morgen noe helt annet. Hun ga ikke lyd fra seg før 0730. Det var deilig. Jeg var utsovet selv og var våken.
Mira har vært i full fart siden vi sto opp. Både med leking og biting. enkelte dager er hun helt turbo.
Vel oppe og etter frokost og diverse antall turer ut tok vi 2 godbitsøk på kjøkken og stue. Ganske store søk. Kasta mange små godbiter ganske spredd.
Når vi gjør dette er det viktig at hun sitter rolig til jeg er klar til å "vær så god". Hun skal også søke kontakt først.
Dette går ikke alltid like bra. Lille tollerfrøken har det så travelt! Men hun må tilbake. Og er så deilig når hun gir blikkontakt og ruser av gårde etter "vær så god". Synes hun blir flinkere til å søke, men kjenner ikke ordet "søk". Men det kommer vel det også - like mye som "sitt" og"være her".
Nå skal vi på tollertreff på Kløfta og jeg har en del å gjøre først. Sein som alltid - uansett hvor god tid jeg i utgangspunktet har.

Tollertreffet på Kløfta var ordentlig hyggelig. Det møtte 7 tollere. Lille Miramor gikk sitt første spor. Astrid dro en rådyrskank og slapp blodflekker. Ca 15 m langt. Og Mira gikk som bare det. Tror hun kan nå langt i spor. Jeg fikk med skank og skal kjøpe blod. Så nå er det bare å dra til skogs for å trene.Får finne en plass som ikke er så langt fra bilen. Hun er liten ennå, og det er ikke lett å gå så langt.
I hvertfall var det en fin dag. Får bilder fra Astrid om ikke så lenge. Prøvde å ta bilder men ikke så lett med det lille kameraet.

Kjerstin og Zhaira kom også. Det er lenge siden Kjerstin så Mira. Hun mener at Zorro (broren) og Mira er ganske like. Vi snakka litt om innetissing. Jeg må begynne å reagere mer når hun tisser inne. Hun kan holde seg. Hun gjør det om natta og når hun er alene. Så nå har jeg begynt å reagere når jeg ser henne gjøre det. Så får vi se hvordan det blir framover. Bitingen er blitt mye bedre. Jeg merker på henne at hun selv reagerer når hun vil bite. så det tror jeg blir bra etterhvert.
Jeg tror jo fortsatt at nå når hun blir større, det blir mer trening og sånn som vil gjøre at hun utvikler seg, og de dårlige vanene vil avta.

Skogtur.
Vet jeg skulle vært flinkere til å ta Mira med ut i skogen, så i dag begynte vi et nytt liv. Dro mot Østmarksetra. Vil finne et sted der vi kan parkere nærmere skogen enn der jeg er vant med, og ikke så langt å kjøre. Stoppa ved en parkeringsplass og gikk litt innover. Ikke spesielt øde akkurat. Boligfeltene ligger like i nærheten, men det er skogsterreng der.
Jeg slapp Mira med en gang. I begynnelsen holdt hun seg rundt bena mine. Så traff vi en storpuddel og etter det la hun nesa i bakken og fòr avgårde. Og da mener jeg fòr. Jeg ble både kald og varm for jeg er ikke kjent i området, og jeg ante jo ikke hva hun kunne gjøre. Men da jeg var ute av syne for henne hadde hun snudd og kom tilbake. Dama som eier storpuddelen fortalte at det var et myrområde i nærheten og anbefalte at vi gikk opp på en høyde. så jeg tok på Mira en kort langline (hadde kun den med) så jeg hadde litt mer kontroll. Ville ikke risikere at hun kom seg bort til myr. Kan jo ikke vite hvordan den er, hvor bløt osv. Har hatt en hund som er blitt trukket opp av myr, jeg. Altså like før jeg hadde minus en setter, så dette vil jeg ikke gjenta.
Så hver gang Mira var rundt 10 meter foran meg ba jeg henne stoppe. Og hun gjorde det!
Det var en deilig time. Tenker at en time i kupert terreng er nok for korte Miraben.
Da vi kom ned til parkeringsplassen holdt en eldre dame og to jenter på å sette hester inn i vogn. De var urolige, og den ene fikk de ikke inn i vogna. Mira ble helt anspent for så nære har hun ikke vært hester før. Vi satt og så på. Jeg spurte om det var greit og dama sa at det var helt fint, det. Etter en stund kom hun bort til oss med hesten så Mira fikk komme helt bort til og hilse på den. Hun skalv og var skikkelig ivrig.
Tilslutt la jeg henne i buret.
Så dro vi ned til moder`n. Før vi kom oss inn traff vi en løvehund på 18 mnd. Men den er noen ganger større enn Miramor, så jeg måtte til slutt avbryte kontakten. Det blir vel heftig etterhvert, for Mira trekker seg ikke!
Og ikke nok med det. Litt nærmere inngangsdøra til mamma traff vi på en jevngammel valp. Og det ble leking der også. Så nå ligger hun langflat på stuegulvet. Nå blir det bare en liten tissetur før natta.
Det har vært litt av en dag.     

Lenge siden sist jeg skrev i dagboka. Dagene har vært fryktelig travle. Når kvelden kommer har jeg vært så trøtt at å skrive dagbok blir ikke prioritert.
Valpekurset er snart over.
Vi har gått igjennom mange øvelser.
1.  Kontakt. Dette er kjempeviktig., og jeg synes Mira er flink, jeg. Vel,  
                   hun er jo toller og vet godt hva som venter.

2.  Sitt.        Dette er noe hun kunne fra før. Hun sitter  jevnt mye og
                   setter seg også på kommando. Feks når bånd skal på,
                   før hun går ut av bilen osv.

3. Dekk.     Dette er vanskelig. Det tok tid før hun i hele tatt la seg ned.
                  Vet ikke hvor mange ganger vi har repetert dette, Mira og 
                  jeg, men hun responderer ikke på kommando "dekk". Kate
                  mener jeg ikke gjør noe galt, så kanskje hun trenger tid.

4. Stå.        Har ikke trent så mye som jeg skulle på dette. Men det er lett
                  å få henne til å stå, men hun skjønner jo ikke kommandoen 
                  ennå.

5. Bli.         Dette er også vanskelig å få Mira til å skjønne. Prøver bare    
                  med å forflytte tyngdepunktet på føttene, men hun reiser seg
                  opp. Vel, det blir trening, trening, trening. Tilslutt så vil vel
                  hun også skjønne hva det dreier seg om.

Planlegger grunnkurs. Det blir hos Lundquist. Men det er dyrt så jeg må få satt av penger. Vel, jeg håper på å delta i kurset som starter i slutten av nov. Litt langt å kjøre, men skolen er bra. Har ikke hørt noe fra Heidi, hverdagshunden. Hørte at hun har fått baby, så hun kurser kanskje ikke lenger.

Mira sover ikke i burene lenger. Søndag for en uke siden nekta hun å være i soveburene. Vel, nå er hun nede i leiligheten. Stenger av til kjøkken og stue. Men hun har plass nok. Hører omrent ingen ting fra henne. Hun har bjeffa noen få ganger en kveld. Ikke herper hun noe heller. Tror faktisk hun for det meste befinner seg i senga si. Flink.

Gleder meg til hun kan begynne å gå i trappene. Da kan hun virkelig velge hvor hun vil oppholde seg.

Hun tisser omtrent ikke inne lenger, heller. Noen uhell må man regne med. Men hun er skikkelig flink blitt. 
Tror det hele skal gå bra jeg. Med tanke på hvor liten hun var, så har hun vokst mye og utvikler seg en masse. Kanskje ikke rart at noe tar tid å lære, selv for henne.

Nå veier Mira 8 kg.
        

I går var Mira hjemme hele dagen. Jeg skulle på seminar og lurte lenge på hvordan jeg skulle gjøre dette. 8 timer alene for henne hørtes mye ut, syntes jeg. så kom jeg på ei venninne som er sykmeldt for tida, men som er ute og går. Hun dro innom og hadde Mira ute nesten en time. Og Mira var så rolig og fornøyd da jeg kom hjem at det var en sann fryd. Og hun hadde ikke skvettet noe! Flink jente.

Da jeg skulle gå på jobb i dag gikk Mira inn i bursenga si. Den står i entreen. Det så ut som om hun ikke hadde tenkt å bli med meg.
 Det er jo fint at det er på den måten. Og hadde jeg hatt noen som kunne ta henne ut en times tid på dagen så kunne hun jo ha vært hjemme. Tror hun er for liten til å være med i en sånn hundeluftergruppe. Det får evt. komme senere.
Forøvrig har det vært en stille ettermiddag/kveld med lite aktivitet. Er ikke helt i form. Kroppen verker, jeg svetter og fryser om hverandre og har for det meste holdt meg i ro.
Det ble en tur rundt Valle Hovin. Vi trena på fløyta. Og fikk virkelig brukt langlina. Hun løp etter en gutt, og jeg fikk stoppa henne med den. Men etterpå begynte hun å dra så voldsomt at jeg tok på henne leiebånd og avslutta all trening.
Tenkt å ta litt innetrening, men kroppen verka så mye at jeg utsetter det til i morgen.

Men Mira skal på valpeshow!  Wow. I Porsgrunn. Skal dra alene nedover. Kanskje kommer en kollega dit. Håper nesten det. Vil nok føle meg litt alene, men må bare hoppe i det.
Skal bli litt morsomt, også.

Nå blir det siste kveldstur. Lengter til senga.

Burma!

En alvorlig dag i dag. Det forferdelige som skjer i Burma er vanskelig å fatte. Men når man setter seg ned og tenker på det så setter man stor pris på å leve i et demokratisk og fredelig land. I hvertfall kan man si hva man vil stort sett uten å havne i fengsel.

Man ble anmodet om å ta på seg noe rødt for å gi støtte til munkene i Burma som er ute og demonstrerer. Jeg fant en lite pen genser men som har en god del rødt på seg.  I ettermiddag var det markering utenfor Nobels fredssenter. Mira og jeg dro nedover. På markeringa kjøpte jeg en T-skjorte.

Det ble en fin tur. Mira fikk prøve seg sammen med mange mennesker. Synes hun var veldig flink. Og hver gang folk klappet begynte Mira å bjeffe, men ga seg rett etter at folk var ferdige med klappinga. Det ble en fin trening før valpeshowet.

Og selvfølgelig fikk hun mye oppmerksomhet. Helt utrolig hvordan folk gidder å gi så mye oppmerksomhet til en fremmed hund!

Men hun er jo nydelig da.

Så i ettermiddag ble det mange ting på en gang. Jeg fikk delta på markeringa. Mira fikk masse sosial trening.

Dagens vekt: 8,4 kg.

Endelig skogtur. Ikke spesiell lang tur, men en fin tur. Siden jeg trente først kom vi oss ikke avgårde før rundt 1430. Dro til yndlingsstedet mitt - Askvann.
Da vi kom til parkeringsplassen var det fullt av biler der. Og da vi gikk innover møtte vi en haug med folk og hunder. Og på det stedet hvor vi nesten aldri treffer mennesker! Det viste seg å være deltagere på et valpekurs som hadde skogtur.
Da vi kom inn til Askvann koste Mira seg voldsomt rundt vannet. Hun var veldig nysgjerring på det men prøvde ikke å gå uti. Det er ganske dypt helt inn til kanten. Mira hadde langline så jeg var ikke noe engstelig.
 
Men før vi gikk bort til vannet la jeg opp et godbitsøk. Tenkte jeg måtte prøve meg med det Kate lærte oss på skogturen til valpekurset. Prøvde å legge godbiten med ca 1m mellomrom. Hadde med nylontråd - blå - for å markere. Måtte knyte rundt tjukke trestammer. Jeg la et ganske langt spor og lot det gå i en sving.

Etter noen minutter gikk vi tilbake til sporet og starta. Og jamen var Mira flink. Jeg hadde jo selvfølgelig glemt hvordan sporet gikk. Mira hoppa over noen godbiter, men fant de fleste. Hun gikk med nesa i bakken hele tida og kom til målet.

Jeg må lære meg dette med spor. Akk ja, det er jamen mange kurs man må gå.
Men artig er det lell.

Det var skikkelig gjørmete i skauen i dag. Det er jo en rødmerka løype, mye trær og det blir sent tørt. Og nå som det har regna såpass mye kunne jeg jo nesten ha tenkt meg det. Vi ble ordentlig møkkete begge to.

Nå har Mira dusja og ligger på sofaen med et griseøre.

Tenk. Det er allerede blitt oktober. Fantastisk.
I dag hadde jeg planlagt at Mira og jeg skulle gå til jobb. Det er ikke langt. Jeg bruker et kvarter i vanlig gange. Men med Mira vil det nok ta lenger tid.
Vel, så gjennomførte vi de faste morgenrutiner. Og så var jeg klar for avgang til jobb. Da stakk Mira inn i buret sitt og la seg. Tolka det sånn at hun var trøtt.
Og det tror jeg hun var. Og sliten etter turen i går. Hun la seg faktisk før meg. Da jeg slukket lysene og gjorde meg klar dro hun i buret sitt og la seg.
I dag var hun veldig rolig på morgenen. Og la seg ned flere ganger. Hun spiste lite til frokost også,. I det hele tatt har hun spist lite både i går og i dag.
Så vi tok bilen i dag også. Så får vi se i morgen.

I kveld begynte jeg et "nytt" liv. Skal bli flinkere til å trene Mira igjen.
Prøvde 2 ting.
Apport.
Dekk.

Tok fram en liten biteknute. Denne skulle hun lukte på. Prøvde å få henne til å lukte imidten. Klikk. Belønning.
Syntes ikke det gikk så kjempebra. Hun er egentlig lite interessert i knuten.
Så jeg henta apport"bukken" (i stoff) som jeg brukte til den første tolleren min. Den er stor og innkjøpt enten helt i slutten av 1980-tallet eller helt i starten av 1990 tallet. I hverfall er den mer enn 16 år.
Og da ble det en annen iver hos Mira.
Hun bet med en gang over den. Jeg skvatt, det var uventa, så jeg nappa den tilbake igjen. Dumme meg. Men jeg tok den fram og hun bet over flere ganger. Klikk og belønning. Hun var også svært ivrig til å bite i tråden som brukes til å kaste den. Der fikk hun selvsagt ikke gjøre.
Dette tok vi i ca 5 min.
Så var det dekk. Hun skjønner det ikke. Så det blir godis foran som legges ned slik at hun legger seg ned. Magen på gulvet. Klikk. Belønning. Flink.
På søndag treffer jeg Astrid og Kjerstin. Skal spørre dem hvordan de gjorde det med Ludo og Zairah. Tror jeg gjør noe feil. Bare jeg finner det ut så blir vel ting lettere?
Det er jo så mye hun skal lære. Så jeg må henge i.

Hviledag i dag. Dagen i går var ble rimelig slitsom. Miras aller første valpeshow, og mitt første også.

Vi hadde fått lovnad om å treffe Anne-Lise fra Lauvstua og det var fint for hverken Astrid eller Kjerstin kunne være med.

En ting er sikkert- blir det mange utstillinger på Mira ¨å skal jeg i hvertfall lære meg å pakke det vi trenger for en lang dag og finne en trillebag. for makan til venting.

Tollervalpene skulle i ilden kl 1300. Det starta kl 1500. Det ble lange 2 timer, men Mira var kjempeflink! Vi gikk litt rundt der, og hun søkte kontakt nesten hele tida. Hadde ikke bur med, men hun greide å roe seg litt ned innimellom.

Søstra til Mira - Disco - kom også. Det var artig å se henne. Hun vant jo også over de tre tollerne som var i gruppa. Mira ble nr. 2.

Anne Lise sa etterpå at hun mener jeg brukte for små skritt i ringen.Hvis jeg tar lengre skritt så vil automatisk hunden også forlenge skrittene. Kanskje var det derfor ikke Mira vant? Jeg har ikke sett kritikken til Disco, Derfor vet jeg ikke det. Men nå var jo valpeshowet en trening for oss begge, for valpeshow er ikke kvalitetsbedømmende og har for så vidt ingen betydning.Men det er kjempeviktig å få sånne tilbakemeldinger. Jeg skal snakke med Astrid og Kjerstin og spørre om de kan "trene" meg litt. Vil jo ikke ta sjangsen på å ødelegge for Mira fordi jeg ikke gjør det best mulig.

I dag har vi altså hvilt. Vi har vært en god del ute, men det har vært lek og tur og litt i hagen. Jeg har delt opp noen planker jeg har fått til fyring. Må se å få sagd de opp, men vi var altså nede i hagen sammen. Og det er lurt at hun er med på sånt for hun bjeffa når jeg sagde. Men tilslutt slutta hun med det. Fint å venne henne til forskjellige lyder.

Hun er ikke med på jobb lenger. Hun begynte å være så mye våken og kreve oppmerksomhet, så jeg ble stressa av det. Det går fint (tror jeg) at hun er hjemme. Hun er i hvertfall rolig og fornøyd når jeg kommer. Nå har 2 naboer hatt henne ute midt på dagen i forrige uke. Men jeg vet ikke om det blir sånn framover. Vel, når hun er hjemme tror jeg hun sover det meste av tida. Og hun er godt opplagt hele kvelden og sover godt om natta. Synes det ser ut til at vi kommer i fin gjenge.

Hmm. En uke siden sist jeg skrev. Javel. Men formen har vært dårlig. Om kvelden har jeg vært så trøtt at jeg bare har hatt lyst til å legge meg. Fredag sovna jeg da skulle se på krimmen på NRK1.
Men den blir bedre og bedre. Regner med at det har vært en infeksjon. Mange har det for tida.
Vel, i dag har Mira og jeg hatt skogdag. Vi dro inn til Askevann sammen med Charlie (Miras bror) og May (Charlies eier).

Vi tente bål. Jeg tok med masse tørre kvister fra Valle. Og noen bjerkekubber som lå i vedkassa mi. Det er lenge siden jeg har tent bål i skauen og det var sååå koselig. Skulle vært flinkere til å tenne bål og kose seg.
Jeg la opp et godbitspor for Charlie. Synes han virka veldig konsentrert. Men den var lett, nesten bare rett framover. Kun en liten vinkel helt på slutten. Ca 15 meter ble den vel, sporet.
Mira skulle ikke gå spor i dag, for vi er invitert til Holtemarka sammen med Astrid og Ludo i morgen.
Etter at bikkjene hadde lekt og hvilt seg litt og vi mennesker hadde spist fikk Charlie prøve seg på apportering. Men det er ikke noe for han, synes det som. Han er 0 interessert i dummien.
Mira derimot vil gjerne hente dummien og bære den, men ikke avlevere.
Første forsøk: Var skikkelig gira, deretter bort til dummien i full fart, tar den opp og deretter setter i gang en "vill" løping rundt meg for at jeg skulle jakte eller noe sånt. 2. gangen gikk mye bedre. Da kom hun til meg. Avleverte på bakken, men hun kom da i hvert fall.
Så gjorde jeg noe man ikke bør gjøre - svimmel av det bra forsøk nr 2 prøvde jeg igjen. Og heldigvis gikk det brukbart 3. gangen også. Da tok jeg til vett og avsluttet.
Så dro vi tilbake til parkeringsplassen. Mira og Charlie var løse - de fikk leke på veien. Så kom mareritet - Charlie kom plutselig alene ned fra en liten høyde. Hvor var Miramor? May sa at jeg bare måtte ta det rolig, hun kommer. Det er akkurat dette her jeg er redd for. Og når vi er alene i skauen har hun alltid langline. Jeg gikk noen meter tilbake og da så jeg henne på vei ned. Heldigvis.Ikke vet jeg hvorfor hun dro sånn alene, og ikke får hun fortalt meg det heller, så jeg kan jo bare gjette.
Det tok litt tid før Mira roa seg da vi kom hjem, men etterhvert kom behovet for full ro.
Men før det skulle jeg vaske gulvene - omsider. Vanligvis må hun inn på et annet rom ellers har jeg en liten hund i den ene enden av klute, og ganske vandkelig å vaske. Men denne ettermiddagen var hun opptatt av kluten, men hun prøvde ikke å ta den. Så jeg kunne vaske uten å sperre henne inne! Så det skjer stadig ny utvikling.
Så etterpå dro jeg ut for å handle noe mat mens Mira la seg til å sove litt.

Avtalen med Astrid var at vi skulle komme kl. 1000. Men for det første gikk jo tida altfor fort.  Og så måtte jeg etterskru hjulmutterene. Jeg la om til vinterdekk på fredag.
Men vi kom oss avgårde tilsutt og dro til Holtemarka. Astrid la blodspor til Mira. Så snakka vi litt om treningen av Mira og jeg fikk veiledning og råd. Deretter drakk vi litt kaffe og så gikk Ludo sporet Astrid hadde lagt i går. Deretter var det Miras tur. Jeg hadde selvsagt glemt selen hennes. Den hadde ikke vært i tankene mine, engang. Og det jeg bruker som langline er for dårlig. Men jeg kjøpte noe billig i starten, noe som ikke var så tungt for henne å dra med seg. Men jeg ser jo nå at jeg må kjøpe noe ordentlig. Så starta vi. Mira ble ganske opptatt av at Astrid tok bilder så hun lot være det. Hun ble presentert for starten og begynte. Hun rota endel, jeg styrte innimellom litt for mye, men tilslutt kom hun til mål. Om hun tok slutten på overvær eller langs bakken det vet vi jo ikke.
Jeg har i hvertfall lært mye i dag.
Jeg må også få kjøpt meg nye klikkere, for mine er borte!
Astrid og jeg drøfta litt metoder, for jeg er ganske forvirra.
Da vi kom hjem fikk jeg skifta litt klær og så bar det av gårde til TV-aksjonen. Jeg pleier å være bøssebærer. Greit å bruke en time til dette. Og Jeg får garantert inn mer penger i bøssa enn jeg har anledning til å gi. Det var hyggeligere i år enn det har vært enkelte andre år. Mange var borte, men de som ga ga ganske mye. Men folk var også hyggeligere i år. Kanskje fordi pengene skal hjelpe barn?
I kveld har det vært en do-tur. Vel, hun traff en valp på 7 mnd og 5 ganger så stor (boerboel) som hun lekte litt med. Nå er det soving og hvile som gjelder.
Jeg har en dårlig samvittighet også. Skulle ha sendt veska til Tr.heim. Må få tatt meg sammen og ordna det i løpet av uka.

Lenge siden siste dagbokinnlegg. Men tida har vært mer turbulent enn ønskelig.

En god ting - veska!! - er endelig sendt Tr.heim og kommet fram i god behold etter hva jeg har skjønt. Så nå er den saken ute av verden.

Moder`n har vært på sykehus, på korttidsavdeling og er nå hjemme igjen. Sengeliggende. Så nå blir å dra ned dit hver dag. Det er selvsagt noe både Wenche og jeg gjør med glede, det er tida, selvfølgelig, og følelsen av å ikke strekke til. Men hun har hjemmestjeneste 4 ganger pr. dag.

Det var nytt tollertreff igjen i dag. I Maridalen. 13 tollere. Mange nye! Kjempegøy.

Jeg merka på Mira at hun har 14 dager bak seg uten kontakt med andre hunder. Jeg hadde mistanke om kennelhoste og måtte derfor isolere henne fra andre. Kjipt! Men endelig var hosting og harking borte. Så i noen dager har kunnet leke med andre hunder, men trene og være rolig sammen med andre har det ikke vært før nå. Godt å komme igang igjen.

Mer utførlig om Mira og treffet og de andre kommer under tollertreff.

Men Mira har lært seg noe nytt. Hurra!! Når jeg klapper meg på høyre lår går hun bak meg og på plass på min vendtre side og setter seg. Lurt når hun skal begynne å trene avlevering av dummy.

Hun er blitt flinkere å komme med dummien også. Etter å ha trent på kjøkkenet nå i flere dager dro bort på Valle igår. Fant en plass hun ikke har lekt på og trente der. Ble riktig flink. Plutselig oppdaga jeg ei dame som sto og så på oss. Tror hun også syntes Mira var flink. 
Nå har det vært noen vriene dager, men det ser ut til at vi klarer å finne en måte så dagene går mye som vanlig framover.

God treningsøkt.
Formiddagsturen gikk til Valle Hovin! Ikke akkurat utslitt da vi kom fram, nei. Men vi gikk en liten omvei sånn at Miramor skulle få tisse i fra seg før vi kom til treplantefeltet.
Glede over alle gleder!  Akkurat nå er det ikke bare ære være Vålerenga, men også ære være ASK.(Arbeidernes skøyteklubb).
Vi tok først litt dekk-trening. Jeg hadde utstyrt meg med vaffelbiter. Det kommer i gruppe med pølse og Mira gjør mye for litt vaffel. Bl.a. dekk. Synes det løsner litt nå, selv om hun fortsatt sitter og ser på meg og ikke tydeligvis skjønner hva jeg snakker om når jeg sier dekk. Men hun var raskere ned flere ganger. Så jeg fortsetter og håper det vil gå tilslutt.
Så trente vi bli i sittstilling. I dag gikk jeg 6 skritt bakover på det meste. Og sto i 6 sekunder (talte sakte til 6) og hun satt som klistra til bakken. Flinke jenta.
Det viste seg at det var skøyteløp på Valle Hovin. Hvilket ville si at det ble skuddtrening også.
Mira snudde seg etter lyden da vi hørte startpistolen. Men hun kom fort tilbake da jeg påkalte oppmerksomheten, og hun visste ingen stress. Jeg visste jo ikke nå de starta inne der, men en gang kom skuddet akkurat da jeg hadde gitt dekk kommando. Hun la seg ned etter godbiten og registrerte ikke skuddet bak gjerdet. En annen gang var hun i bli kommando i sittstilling. Og hun satt. Var bare fokusert på meg da. Og det synes jeg var kjempefint.
Vi gikk utenfor der i en drøy halvtime og det ble en del skudd etterhvert. Kjempefint.
Det er løp i morgen også så da er vi å se utenfor.
Dette ble en fin treningsøkt. Nå skal jeg bare ta meg en kopp kaffe og så må jeg avgårde til moder`n som igjen har plass på korttidsavdeling.

FOR EN DAG!

Astrid hadde invitert oss til Kløfta for et nytt blodspor. Jeg hadde tenkt å gå spor med Mira uansett, og kunne ikke si nei takk til en slik invitasjon. for hos Astrid lærer en en masse.
Da vi kom fram viste det seg at svigerfaren hennes nettopp hadde skutt et rådyr.Ikke så langt unna. Det ble fort bestemt at Mira skulle få gå spor fra veien og bort til rådyret som lå noen meter inne på et jorde. Ingen hadde trådt der, så alt lå klart.
Vi avgårde, og på med sporselen. Denne ble brukt for første gang.
Astrid ba meg sette meg ned og roe Mira. Så skulle jeg vise henne klovavtrykket til rådyret. Mira ble veldig gira. Hun lette litt for rådyret hadde løpt så det var langt mellom avtrykkene. Men hun rundet sporet og dro avgårde. Fikk beskjed om å holde litt igjen så hun ikke rusa bortover. Hun fant dyret og fikk lukte på det og slikke det i munnvikene. Det lå litt blod der også som hun fikk slikke.
Da man anså Mira ferdig med belønningen ble det dratt avgårde til bilen. Og Mira fulgte hakk i hæl med snuta ned i bakken - rett i sporet der rådyret ble dratt.
Flinke jenta. 

Astrid tok bilde av Mira da hun undersøkte dyret. Dette kommer etterhvert bare hun får tid til å overføre det på mail.

Store dager!

I går responderte Mira for første gang på ordet "dekk". Hun la seg ned. Tenk det. Prøvde mange ganger. Problemet er jo at jeg holdt på å ta livet av henne i vill glede. Enda godt at hun ikke ble redd for å dekke igjen. Men nå ser det ut til at det sitter.
Har tatt en økt både i morges ute og inne og nå i kveld.
Hun forstår også ordet "bli" nå. Og kan sitte i minst 10 sekunder mens jeg går mange skritt unna. Men ikke rundt henne ennå - men det kommer.
I morgen er det trening med retrieverklubben og da skal jeg prøve sitt og bli. Gleder meg til det.
Jamen har det skjedd mye på kort tid.
Endelig er det morsomt med hund igjen.

Har fått veibeskrivelse til Andebuhallen. Valpeshow på søndag.

Det er ekle dager også. for mamma blir bare sykere og sykere og sannsynligvis ikke lenge igjen nå. så det er godt å komme hjem til Mira og merke at treninga gir frukter. Mira har vært hos Vera og Carlos ikveld mens jeg var på sykehuset hos mamma. Jeg er heldig som har så snille naboer som jeg har her.

Veldig lenge siden dagbokskriving nå. Dagene har vært travle. Når kvelden kommer har jeg vært så trøtt at jeg ikke har orka.

Mamma døde 1.12.07. Selv om vi ble forberedt på det blir man ikke forberedt allikevel. Da søster og jeg forsto at mamma ikke ville komme hjem til leiligheten sin gikk vi ned dit og begynte å se på klærne hun hadde i skapene.
Lørdagen hun døde ble veldig spesiell. Jeg var hos henne dagen før. Mitt yngste tantebarn kom også, og mamma var rimelig våken. Hun deltok i samtalen. Det ble en fin stund. Lørdagen var søster der. Wenche fortalte at hun bare sov bortsett fra noen ganger hvor hun plutselig stirret. Det gjorde hun fredag også. Marius, min sønn, var der på lørdag tidlig kveld. En times tid. Sendte melding til meg kl 1800 at "nå rusler jeg  hjemover. Hun har bare sovet så jeg går heller en tur i morgen. Skal du hit i morgen også?" Denne sms`en har jeg ikke slettet ennå. blir nok lagra en god stund, for 3,5t etter at denne ble sendt døde hun.

Denne julaften ble ganske spesiell. Det er første jul uten at jeg har vært sammen med mamma.Så den ble ganske vemodig. Men nå er den over og vi går videre framover.

Bisettelsen var 10.12.07. Fetter Arne sang for oss en av mammas yndlingssanger . "Lys og varme". Vi spilte 2 låter fra cd`er og en mann fra Human-Etisk forbund, Oslo Fylkeslag holdt tale. Det ble en fin stund.

Mira har nok ikke fått den treningen hun burde i denne perioden. Men vi får ta det igjen. I morgen har jeg ingen sosiale planer, og regner med litt trening. Det er "bli" både i sittende og i liggende stilling som er det preserende nå.
Men hun er blitt velig flink i atferden sin. Riktig en kosehund.

Jeg har min julaften på vintersolvervdagen. Vil helst samle mange mennesker til et godt måltid mat, men alle er jo så opptatte. Marius kom og ei venninne og vi koste oss med deilig pinnekjøtt. Virkelig godt, var det. Mira var kjempeflink. Hun la seg med hudbenet sitt nedenfor stolen min. Ingen tigging eller stressing.
Jeg synes jula er skikkleig håpløs. Hva er det egentlig folk feirer da? Et fiktivt barn noen glupinger mener har menneskeliggjort en Gud? Og hvem er egentlig Gud? Kristendommen ble innført med vold og drap. Og har etter det vært det som har satt igang flest kriger og ufred. Jeg lærte i min Frelsesarmé-tid at evangeliene er kjærlighet. Kristendommen er kjærlighet. Hvilken kjærlighet da? At de kan trakassere folk? Legge mennesker under seg? Alle mennesker søker makt, og ved å lage en Gud og vise til verdens mest solgte eventyrbok (Kalt bibelen) har mange mennesker klart å erverve seg makt over andre.Man kalte t.o.m. feiringa jul (fra jol som betyr solverv).

Nei takke meg til den opprinnelige jol. Det var saker det. Man drakk jol. Og menneskene har alltid feira vintersolverv. Det er en viktig hendelse for menneskene. Her i nord går det mot lysere og varmere tider. Så jeg skjønner ikke hvorfor man kan kutte ut alt dette våset om Gud og Jesus og all falskhet og heller feire vintersolverv 21. eller 22. desember.

Vel, jeg kommer til å fortsette min egen feiring. Litt rart lille julaften. Dro til byen for å kjøpe en lydbok til søster og en bok til svoger. Jeg var jo ferdig med min feiring mens andre løp rundt og hadde ikke begynt enneå. Vel, jeg fant bøkene og spiste en god middag hos søster og svoger i går kveld.

I dag var det familietreff hos det yngste tantebarnet mitt. Mira lå i bilen, men tok henne mye ut og hun fikk en fin porsjon med ribbe og pølser og var veldig fornøyd.
Marie og samboeren har bygget seg hus. 350 kvm. Med intercom og masse rart. Flere bad osv. Inklusiv tomta koster huset 12 mill. kroner.Herreminjemini. Men flott er det.

Det er natt. Miramor og jeg skal legge oss. God natt.

Fellestreningen til retrieverklubben i oslo begynte igjen i kveld. Det pøsregna.Men det var ikke kaldt. så jeg ikledde meg varmedress, satte refleksvesten på Mira og dro avsted.
Det møtte opp tilsammen 4 hunder inklusive Mira. Ansvarlige dro igang et par fellesdekk. Miramor var faktisk ganske flink i kveld.Kunne gå flere skritt da de skulle sitte og bli. Hun satt som ei påle.
Siden de andre to allerede drev aktiv lydighet brukte hun mer tid på Mira og meg.
Bl.a. innkalling. Fikk låne en ball av henne. På den måten var det noe mer interessant for Mira og komme til meg. Ganske fint i grunnen at hun kunne bruke så mye tid på oss. Gav meg flere råd om trening.
Vet jeg må skjerpe meg litt nå. særlig sitt, dekk og bli må jeg trene mer på hver dag.
Har bestilt et par gummiballer med tau i på Canis. Så nå skal jeg bli en bevisst trener. Og Mira skal bli kjempeflink.

Ballene kom i posten i dag. De er raske på Canis. Kjempebra. Nå skal jeg ut og trene innkalling med ball.
Jamen gikk det bra, gitt. At hun ikke skjønner at det er lureri. Hun kom som et skudd når jeg frista med ballen. Hun og jeg lekte en liten stund, ga henne godbit og tok ballen i lomma. Artig.

Valpeshow i Flatebyhallen. Var invitert på frokost hos May først. Selvsagt måtte jeg kjøre feil et par ganger. Så måtte jeg spørre om veien på en bensinstasjon. tilslutt en telefon til May for siste strekningen. fant fram til slutt og ble servert et herlig måltid. Mira og Charlie dro på i full fart. så satte jeg Miras bur i bilen til May og vi dro avgårde.
Da vi parkerte utenfor hallen skulle May ringe Kjerstin for å høre om hvor hun var. Akkurat da parkerte det en bil ved siden av oss - og det var Kjerstin og moren hennes.

Vi dro inn i hallen og rigga oss til. May kjøpte et bur til Charlie. Greit å ha et stoff/plastbur med seg på sånne dager. Hundene roer seg veldig inne i dem. Jeg er veldig glad i Mira sitt.

I ringen gikk det skitt. Ringsekretæren var ei skikkelig r.... Hun var skikkelig ufin. Vil helst glemme hele dagen. Men det er jo artig allikevel da.
Da vi kom hjem og litt middag var fortært gikk Mira og jeg ned til Evensgate. Litt bare for å se hvordan det var der.
Sløva resten av kvelden.

Wenche sendte plutselig melding kl 1030 og fortalte at hun var i Evensgate. Jeg ble sur, for hun kunne jo sagt noe på forhånd. Er liksom ikke klar før i 1200 tida på søndag. Men etter å ha gått tur med Mira dro vi ned. Tok bilen, for da kunne jeg ta litt mer med meg hjem.
Vi prata litt om salget av leiligheten. Vi ble vel enige om at vi skulle prøve å selge den sjøl. Det finnes en nettside som heter selgboligselv.no.Tror ikke det er så  mye arbeid som Wenche tror, for det er jo et sameie og mange opplysninger kan fåes fra forretningsfører.

Jeg sparkla veggene. Holdt på 2 timer. Utrolig hvor mange skrue og spikerhull det blir. Wenche begynte å vaske på kjøkkenet. Stakkars mamma. Det var fett og fælt der. Vi fikk dårlig samvittighet for at vi ikke hadde vaska der før. Men nå er det for sent til å gjøre noe med det.

Dro ned seinere på kvelden og henta opp litt mer jeg skal ha. Pappa fikk diplomer av kong Haakon og kronprins Olav etter krigen med takk for innsatsen under krigen. Norge takker deg, står det. Ikke verst. Nå henger de i trappegangen opp til loftet. Har jo sett dem på veggen hjemme i hele mitt liv, så de hører hjemme der, synes jeg.

Det begynner å tømmes i Evensgate nå. Tror leiligheten blir fin, jeg, når vi får pynta litt på den.

Var på jobb i 2,5 t før jeg skulle dra på kurs. Hjalp til å lage noe godt til lunch. Teamlederen vår har fødselsdag, og vi feirer alle de dagene vi kan. Så dro jeg ned til bydelsadm. for å spise litt lunch før kurset begynte. da vi var ferdige var det deilig å tenke på at jeg skal ha fri resten av uka. Nå skal jeg vie min tid til maling og vasking. Herlig!! Vel det skal bli godt å ha hele dagene, slippe å tenke på rene klærr, jobb og kun noen mørke kveldtimer og få ordna leiligheten.

Mira fikk leke med flere hunder på Valle i ettermiddag. Det var fint at hun fikk løpt litt. Trenger det etter å ha vært inne hele dagen.

I kveld dro vi bort på Brobekk med resten av søppelet fra Evensgate. Greit å få kasta det. mira ble i bilen i over 2 timer tilsammen.

Kjøpte ei pølse med råfòr i dag. Vom og hundemat. Mira virker lei tørrfòr. I hvertfall spiser hun ikke, og det er ikke så artig. Tinte den i kaldt vann. Og i kveld har hun spist 2 måltider. Rått blanda med tørrfòret. Deilig å se en tom matskål. Lenge siden sist. Skjønner godt at hun blir lei tørrfòret jeg, da. Så det blir vel å satse på råfòring. Skal få kjøpt valpefòret i løpet av uka.

Under over alle under - Mira gikk ned trappa fra loftet i dag.
Jeg har 2 ganger "dratt" henne fra toppen men holdt henne godt. Plutselig gikk hun ned helt av seg sjøl. Dette gjentok hun et par ganger. så nå har jeg fjerna kompostbingeveggen som sperra trappa. Deilig at hun kan komme opp på arbeidsrommet også, så nå kan jeg begynne å oppholde meg mer der. Litt tungvint å måtte huske på sperring, eller bære henne ned trappa hele tida. Tungt var det blitt også.

Flinke jenta.

I natt fikk ikke Mira ligge i senga mi mer. Det ble for mye pels og skitt. Egentlig har det vært koselig å ha henne der men.... Hun er ikke akkurat røytefri heller.
Hun skjønte ingen ting, lille jentemor. Peip litt, men la seg så utenfor soveromsdøra.
Det som gjorde dette var at hun nå kan gå nedover trappa sjøl så hun kan bevege seg litt om natta.

Vi skulle ha vært på fellestrening i lydighet i retrieverklubben i kveld. Men vi ble invitert ut til Kjerstin for å få en økt med trening i apport. Hun har Zorro denne uka.
Mira var overraskende urolig. Hun skulle hele tida bort til Zorro, ville ikke roe seg. Zorro var kjempeflink til å ligge i ro.
Kjerstin viste hvordan jeg skulle få Mira til å holde apportbukk. Dette er egen øvelse og skal foreløpig ikke settes sammen med apportering. Tror nok Mira syntes det ble i overkant mye tvang. Hun har vært litt urolig etterpå. Men det behøver jo ikke ha noen sammenheng.
Vi fikk vist hvordan vi trener apportering hjemme på kjøkkenet. De to første gangene tok hun dummien og prøvde å nå in til Zorro. Men så kom hun rett til meg. Tror nok at Kjerstin så at hun egentlig er flink.
Det er tollertreff på søndag. Jeg har bedt om få en økt med apportering. For når vi er ute har hun lett for å stikke rundt omkring og ikke komme tilbake til meg. Må se litt på hva jeg skal gjøre for at hun ikke skal gjøre dette.

Nå har vi starta salget av leiligheten i Evensgate. Første visning var nå i kveld. Og det kom 10 stk. innom og 7 av dem har skrevet seg på liste. Og det mest overraskende var at de som var mest entusiastisk kommer fra nærmiljøet. Det er mange som har gått og ventet på at det skal bli leiligheter ledig i denne gata. Tror nok disse blir kjempeverdifulle etterhvert, spesielt når Ensjøutbygginga tar form. Det er stor terrasse til leiligheten, 14 kv.meter, + 5 kv. med gress.
Som en sa - nok til et kaninbur. Det skal blir så spennende. Håper vi får inn bud også. Det kan virke sånn. Og så skal vi ha visning på lørdag og søndag også.

Mira fikk være hos Carlos (golden) og Vera mens jeg holdt visning. Siden hun er alene mens jeg er på jobb liker jeg ikke å gå fra henne om kvelden også.

Da jeg kom fra jobb gikk vi en god tur. Og på Vallefeltet traff vi på en golden som Mira kunne løpe litt sammen med. Jeg tror jamen de ble slitne også jeg. Det er deilig når hun kan få "langet" ut litt etter å ha vært i ro hele dagen.

TOLLERTREFF PÅ KLØFTA.

Apporttrening.
Yippiiii. Endelig. Mira kom til meg med dummien i skogen i dag. Vanligvis har hun tatt mange runder med dummien før jeg har fått henne inn, men i dag gikk det altså kjempebra. Hun leverte tidlig, men det gjør ingenting.

Men før vi gikk for oss selv for litt apporttrening var vi med walk-up. Mira var bare med og gå, hun apporterte ikke. Hadde jeg visst det jeg vet nå så hadde nok hun fått prøvd seg også.  Men jeg tror det er bra for henne at hunbare måtte se på at dummiene ble kasta uten at hun fikk dra etter.

Så i dag har det vært mye trening for lillmor på tollertreff.

Det var i hvertfall 18 hunder tilstede i dag og det kommer stadig nye. Kjempeartig.

Bilder - de kommer nok etterhvert på siden til Østlandstollerne.

Leiligheten er solgt. Nå gleder jeg meg til å gå videre - dvs. nå skal Mira få mer oppmerksomhet. Etter påske blir det kurs hos Lundquist. Så regner jeg med at kursene vil følge på.
I dag er Mira mer stressa enn hun har pleid å være den siste tida. Vet ikke hva det kommer av.Hun er kjempeglad når jeg kommer fra jobb. Håper ikke at hun får negative reaksjoner på å være alene hjemme. Men stresset kan jo være ett eller annet som er forbigående.
Mira og jeg tok en kjøretur til Maxbo for å kjøpe maling. Denne uka skal ett rom males. Når jeg får det klart kommer det en benk eller stol så lillefrøken kan få se ut av vinduet når hun er alene hele dagen.
Før vi dro til Maxbo tok vi  en økt apporttrening inne på kjøkkenet. I dag var hun rar. Tok 2 repitisjoner med en dummie. Brukte den orange jeg kjøpte på tollertreffet i går. Kasta den ut i entreen og Mira  hentet. Avleverte men ikke i hånda mi.
Så kommer iveren min etter å gå videre, så jeg kasta en grønn dummie ut i entreen og den orange inn i stua. Mira fikk beskjed om å hente den først kastede - altså den grønne som lå i entreen. Hun løp ut for å hente men ombestemte seg og kom tilbake og ville inn i stua for å ta den orange først. Og hun ga seg ikke. Hun skulle først inn i stua. Så her gjorde jeg noe skikkelig feil. Fra nå av skal jeg prøve å ikke bli så ivrig.
I går på tollertreffet var Mira veldig flink da vi gikk for å finne en treningsplass. Hun var løs og holdt seg til meg hele tida.
Etter å ha hatt en hannhund et par år som jeg ikke greide å opparbeide tilstrekkelig kontakt med har jeg mareritt ved tanken på å slippe Mira løs. Men til lørdag har vi avtalt tur med Kristin og Zæcar. Da er jeg ikke alene. Så får jeg se hvordan hun responderer løs i skogen. Gleder meg til en god skogtur nå. Har litt abstinens, for nå savner jeg å gå en skikkelig tur. Og gå i skogen med hund i bånd er for meg et mareritt. Vel, nå er det snart båndtvang så jeg får trene på det. Men håper at Mira og jeg skal få mange fine turer i påsken.

Mira har fått sin første løpetid!  Blitt stor jente nå. Hun er hos Marius og Ane.

Sjøl er jeg på Aker sykehus. To brudd i venstre arm medfører både skrue og plate. Vi fleipa litt med det, legen, sykepleier og jeg - har jo plate i den armen fra før så nå blir jeg vel "stålkvinne". Men morsomt er det ikke. Da jeg kom opp til operasjonsstua og de tok de siste forberedelsene var det en liten sykepleier som gikk rundt med en "metall-detektor". Men jeg har jo bare i den ene armen.

Vel, Mira skal være hos Marius til torsdag. Der er det visst ganske hektisk for de har hannhund, os han peser og holder snuta konstant i baken på Mira. Hun er reneste engelen lyder rapporten.

Ane hentet meg på sykehuset. Det bar rett bort til Brynssenteret og Alnasenteret. På det siste stedet fikk jeg kjøpt tispetruse. Var ikke mer forberedt. Ane hadde klippet til en egen truse men den holder dårlig.

Melding i kveld: Tispetrusa passer godt og hun tar den ikke av seg.

Skjærtorsdag. Mira er kommet hjem.Hun var veldig glad. Så flata hun ut på gulvet. Ganske sliten etter to døgn med løpetid sammen med en pågående liten mopsegutt. Godt hun kom hjem før hun ble klar.

 Kveld: Mira begynner å bli sitt gamle jeg igjen. Har hvilt ut lenge nå. Vi går en god kveldstur.

Mira er veldig flink om natta. Et problem er oppstått: Tispetruse er ikke noe for enhåndsmennesker. Så her er det blodflekker overalt. Prøver å ta det bort etterhvert, men får ta det med ro til armen og kroppen blir bedre. Det snør og det er ikke spesielt ok. Mira er så leken at det er ikke så enkelt å gå tur med henne nå. Hun var blitt veldig flink til å gå i bånd men nå er det glemt. 
Mira piper en del nå. Regner med at det er uro ifb med løpetida.

Mira har funnet på noe nytt. Hun krabber opp i vindusposten og sitter der og ser ut. Hun ordner seg sjøl. Livet er nok bra kjedelig akkurat nå. Men vi har hatt en økt apportering i dag. 3 repetisjoner. De to første gikk bra, den 3. var en for mye. Så ble det noen godbitsøk. Må prøve å finne noe som aktiviserer henne uten at jeg behøver delta for mye.

Det går bra med armen, men jeg må være forsiktig.

Livet går sin kjedelige gang her hjemme. Stakkars Miramor. Hun er tålmodigheten sjøl. Knyster omtrent ikke hjemme. Stille og rolig og ser på meg med øyne som sier: skal vi ikke gjøre noe snart da? I hvertfall tror jeg at de sier det. Hun har nesten ikke truffet andre hunder de siste 14 dagene. Ikke spør meg hvor alle bikkjene er, men det er få å treffe. Og siden hun har løpetid er vi ikke der vi kan treffe løse hunder. Bare hun blir ferdig nå så skal nok få til noen lekeavtaler.
For første gang deltok vi ikke på tollertreff. Mira var høysløsk og jeg med relativt nyoperert arm. Ikke akkurat de beste forutsetninger for å delta akkurat. Men neste gang håper jeg vi er der.

Prøver å gjøre litt fornuftig hjemme. Litt apportering og godbitsøk. synes hun er flink, jeg.
apportering:
I kveld tok vi 3 repitisjoner. Var litt spent på den siste, men jamen gikk den bra også. Kasta dummien først ut i entreen, hun sitter til hun får vær så god, henter og i kveld kom hun rundt bak meg før hun slapp den. De siste 2 kasta jeg inn i stua. Siste gang slapp hun litt tidlig, men returnerte før dummien ble sluppet.
Godbitsøk:
I kveld la jeg godbitene litt høyt. Inn i hyller og sånt. Den jeg la i vindusposten fikk hun ikke tak i. Litt rart for hun har tidligere klatra opp dit og sittet og sett ut, men i kveld fikk jeg et bjeff så jeg la den ned på stolen. De andre fant hun og fikk tak i uten problemer. Og hun brukte mye tid på å sjekke om det var tomt, tror jeg.
Det viktige med denne øvelsen er mer å få henne til å bli mens jeg legger ut. Og hun gjør det nå. Ligger i bli på kjøkkenet mens jeg går inn i et annet rom. Enda hun vet hva som venter. Og hun venter til jeg sier vær så god. Kjempeflinke lille jente.
Vi går mye tur langs gater og veier. Mellom 2,5 og 4 timer daglig. Tror faktisk Mira jobber mye på disse turene. Hun går med snuta i bakken det meste av veien. Og får nok mange inntrykk, så hun er kanskje litt sliten når vi kommer hjem?
Håper smertene i overarmen blir borte snart. Og det var en nedtur da legen sa jeg ikke skulle kjøre bil. Men det viktigste er jo at armen blir bra, tør ikke ta sjangser.

Nå har vi starta litt apporttrening. Begge er vi lei av å gå tur gatelangs. Så jeg tok med meg Lillemor, langline og dummier og gikk bort til Valle. Fant et sted mot Ringveien.
Jeg bandt sporlina hennes fast i et tre. Vi hadde da ca 13 - 14 m til rådighet.
Problemet har vært tilbakelevering ute. Men i dag funka det perfekt.
Hun dro etter dummien, henta og kom direkte tilbake, holdt dummien til
jeg tok den etter at hun hadde gått rundt meg bak. Hun var så flink.
Vi tok 5 repitisjoner - 4 med grønn ikke så fast dummie og 1 gang med
orange veldig fast dummie. Den siste har hun litt vanskelig for å
holde ennå. Så den mista hun og måtte bite i på nytt.

Hun knalla en gang, men det var før jeg kom igjang ordentlig, så det skyldtes uoppmerksomhet fra meg.

På jaktkurset sist søndag snakka Lars finne om å starte trening på dirigering. Kjerstin foreslo at jeg kunne starte å trene Mira i dirigering.

Så i dag gjorde vi det. Mira måtte sitte i "bli" og det gikk rimelig bra. Jeg la dummien ca 2m unna henne til min høyre side. Selv gikk jeg foran henne, sto ca 1m unna. Vi hadde kontakt og jeg viser med min høyre arm mot h og sier samtidig "høyre". Hun gikk til riktig side men ikke rett på. Hun søkte, fant dummien og kom tilbake.
Vi tok 3 repitisjoner, og de gikk bra. Nå klarte jeg og gi meg "mens leken var god".

Vi tok vanlig apportering også - starta med det. Gjorde akkurat som i går, men i dag brukte jeg bare den grønne dummien og 4 repitisjoner. Hun klarer ikke se den grønne, den går veldig i ett med underlaget. Men hun søkte og fant - og avleverte.

Knalla 1 gang.

Hun er blitt overraskende flink til å avlevere når vi trener ute. Skal bli spennende¨å se om hun er like flink når det er flere tilstede.

Men så lenge jeg er sykmeldt trener vi sånn hver dag. Synes at dette er målretta. Og jeg tenker: Endelig er vi i gang.

Gleder meg nesten til i morgen.

Rart med hunder. Ikke alltid at ting går som en tror.
Nå er Mira blitt så flink til å ta apport, levere helt nydelig og så plutselig stopper det opp.
Sist onsdag var på trening med Kjerstin.Hun hadde lært nytt på sentralt jaktkurs og ville bringe det videre. Det var 4 hunder som skulle prøve seg en og en, og Mira ble sist i køen. Hundene som ikke jobba var bundet et stykke fra der vi jobba. Tilslutt ble det Miras tur. Det ble kastet 3 dummier i en trekant og vi tok hunden og gikk vekk etter at en og en dummie var kastet. Det skulle ikke apporteres med en gang etter kast.
Mira tok seg til dummiene, men hun ville ikke apportere. Hun bare snuste og kom tilbake uten. Merkelig. så flink som hun er blitt.
Men det kan jo ha noe med at vi trener alene, nå var det mange tilstede. Hun måtte vente lenge. Eller- som Kjerstin sa - hun er jo veldig ung ennå.

I går feira vi 1 års dagen. Dro ut til Hundejordet i Asker der vi møtte Olivia, Stella og Gunn. Det var flere andre der og, og Mira fikk årets første bad. Hun svømte en knøttliten tur ellers lekte hun i vannkanten når hun ikke løp på jordet sammen med de andre hundene. Tror nok Lillemor er i dårlig form, for hun ble merkelig stille etter en drøy time. Så nå blir det regelmessige turer ut dit, kanksje den fysiske formen blir bedre.

Senere på kvelden ble det endelig tid til trening. Tenkte å prøve på det vi lærte av Kjerstin.
Jeg fant et sted på Valle. Flatt, men med litt trær.  Brukte langline.
Fant et utgangspunkt for 1. dummie og festa et markeringsbånd på et tre.
Kasta dummien, og Mira holdt på å knalle. Fikk stoppa henne og vi gikk til neste utgangspunkt. Der venta vi litt og gikk tilbake til 1. dummie. Men Mira fokuserte ikke i det hele tatt på dummien - tror ikke at hun huska den. Tilslutt satt hun i bli mens jeg gikk bort til dummien, løfta på den og gikk tilbake. Da fikk hun apportere og leverte fint.
Gikk så bort fra utgangspunkt, så tilbake igjen og kasta ny dummie. Nesten knalling. Vi gikk til neste utgangspunkt, kastet dummie nr. 2, og tilbake til utgangspunkt for dummie 1. Hun fokuserte ikke, jeg løftet på dummien osv. Det gjentok seg ved dummie nr. 2.

Da bestemte jeg meg for å gjenta disse to men nå kasta jeg dummiene nært. Da gikk det bedre. Mira huska og var veldig ivrig da vi kom tilbake til utgangspunkt.
Vi nøyde oss med 2 dummier siden disse to var vellykkede ville jeg heller at hun skulle lagre dette.
Jeg har nå bestemt meg for å prøve dette på søndag igjen, men kaste dummiene nært så hun lærer øvelsen.
Jeg har jo sett hele tida at Mira trenger litt mer tid enn  andre tollerene. Men når hun kan det er hun flink.

Lenge siden siste oppdatering her. Er ikke helt tilvendt bærbar pc ennå, men jeg har kjøpt meg mus.Ble så lei av å sitte og banke på pc`en for å få noen reaksjoner her.
Miramor har fått vært på Hundejordet flere ganger i uka nå i varmen. Hun er blitt glad i å være i vann, men det er mye leking. Selv jnår hunsvømmer rundt i vannet slår hun potene i vannet så strålen står og denne fanger hun.Og sånn gjør hun selvfølgelig i vannkanten også. Men det spørs hvor lurt det er med tanke på vannarbeid.
Til i dag har hun ikke hatt vannapport. Dette tenkte jeg å gjøre noe med i dag. Vi dro tidlig ut til Asker. Da vi kom var det noen der allerede men de gikk rett etter at vi var kommet innenfor porten. Så Mira gikk kopla i selen langs med gjerdet og ned mot vannet. Hun var veldig flink, gikk bak meg på kommando. Ikke verst siden hun jo er vant til å bli kopla løs og få løpe og leke med en gang når vi kommer dit. Det var for vanskelig å komme oss ned til vannet så vi måtte gå til det vanlige området. Vi var alene, så jeg kopla henne fra, satt henne i bli og kasta dummien. Da hun fikk "vær så god apport" var hunraskt ut, henta den og avleverte fint. Og da skulle det blitt med den ene, men selvfølgelig måtte jeg ødelegge det hele. En aport til. Men nå var det ingen hast med å hente, nei. Det skulle lekes først. Skitt. Tilslutt fikk jeg henne på land, vi fokuserte på dummien so lå der ute alene i vannet. Og denne gangen henta hun den. Akkurat da kom det flere hunder så etter det ble det en vanlig tur til Semsvannet.
Etter en times tid har hun fått nok, og selv om det kommer nye hunder inn er hun flink til å komme med meg når vi skal gå.

I den siste tida har vi trent jaktlydighet. Da vi stilte på fellestrening sist torsdag var Mira rett og slett håpløs. Hun var flink på innkalling. Hun klarte også å sitte når dummien ble kasta i andre forsøk, men da hun skulle trene fremadsendig var det lite framover. Og hun har det med holde nesa i bakken hele tida, så når vi skal gå på linje er det slett ikke bra.

Så nå trener vi på sitt og bli og jeg kaster en dummie. Hun skal sitte rolig. Hun har knalla et par ganger, men stopper når jeg sier "nei" og "knurrer" litt. Innkallingen da går bedre etter hvert, hun vet nå at hun får hente dummien så nå blir hun ikke sittende og passe på den lenger. Så er det innkalling og apport. Jeg har også avslutta med å utføre hele treninga men hente dummien selv før vi går. På denne måten lærer hun at hun ikke alltid får apportere.

I morgen skal vi, hvis naboen orker å være med, trene fremadsending. Da kan naboen være dummielegger. Det skal bli spennende.

Mira har litt for mye fett på kroppen. Så nå er det reduksjon av maten. Isteden går det i noen knekkebrød med mye fiber og få kalorier. Det positive er jo at avføringa ikke er så hard lenger. Tror nok det skal bli fine resultater etter hvert. Håper jo på at musklene utvikles nå når hun løper og svømmer så mye som hun gjør.

Har kjøpt nytt fotoapparat. Det skal være bedre å ta bilder når motivet er i fart. Så kanskje blir det snart nye bilder i albumet også?

På tirsdag møtes treningsgruppa i Østlandstollerne igjen. Vi gleder oss - Mira og jeg.

Fellestrening i jakt i dag. Skikkelig morsomt. Og jeg blir ikke fullt så skrekkslagen når jeg sender Mira ut. Men det er ganske nødvendig å ha back up. Da blir det tryggere.

Vi starta med å gå på linje. En ledet og stoppet. Kom med heppelyd. Vi stoppet - hundene skulle sitte. Og dummy ble kastet. Sånn gikk vi et ganske langt stykke.
I begynnelsen ville Mira gjerne ta dummien når vi gikk forbi, men hun var helt rolig mens den ble kastet. Så jegn har nok igjen for all treninga med dummykasting og bli for Mira.

Når dummiene var kasta skulle hundene apportere hver sin gang.
Mira var rask både ut og inn. Men jeg har mye å lære. Jeg bøyer meg for mye framover så jeg må være veldig oppmerksom på dette.

Cecilie ble med Mira og meg opp til et tre. Der skulle vi trene dirigering. Mira tulla fælt og satte etter en annen hund. En gang vegra hun seg for å dra ut. Men siste gangen var brukbar.

Vi gikk  slalom. I dag hadde jeg forberedt meg og tatt med kylling til godbit. Så i dag gikk hun som et tent lys og gikk med kontakt hele tida.

Så trente de andre på at hunden ikke skullen knalle når den fikk beskjed om å apportere fra andre enn føreren. Det ble en interessant øvelse. Noen dro ut men stoppa da føreren stoppet dem verbalt. Tilslutt satt de alle og ventet på førerens signal. Dette skal jeg jamen trene med Mira i andre sammenhenger. I dag satt vi bare å så på.

Det skal ikke være vannarbeid på NLM. Det er bra. For Mira har bare hatt en vannapport, og nå trenger vi ikke trene spesielt på det kommende uke.

Alt i alt en fin kveld i Sørkedalen.

Dagbok, ja. Lenge mellom hver oppdatering nå. Men det er så travelt at dethar ikke vært så lett å sette seg ned. Merker at jeg har byttet til laptop. Den må jeg hente fram og slå på, den står ikke på hele dagen. Og så har jeg trådløst, og det tar litt tid før den får kontakten med boksen. Boksen står på softet så nå er jeg i hvertfall kvitt alle ledningene nede i stua.

I natt ble det dramatisk her. Jeg olja gulvet i stua og kjøkkenet. Helt mislykka forresten. Jeg la meg rundt kl 0100. Våkna 0230 av en fæl lukt. Det kom ikke utenfra så jeg gikk ned. Lukta var kjempesterk der så jeg gikk in på kjøkkenet. Så ikke noe umiddelbart, men da jeg tok bort på oppvaskbenken var den varm!! Jeg kikka på den og der lå en av svampene jeg hadde brukt til oljinga. Den begynte å antennes og masse ekkel gass og fæle ting kom fra den.
Jeg fikk dytta den ned i vasken og satt på vannet. Deretter var det opp med nesten alt av vinduer. tilslutt løp jeg ut i gangen for å se hvordan Mira hadde det. Hun rørte på seg og så på meg da jeg tok tak i pelsen for å få liv i henne. Var ikke helt trygg så jeg dro henne ut og tok henne på fanget. Men hun virka OK så hun fikk gå ned på gulvet. Jeg satte også opp takvinduene. Etter en liten stund ble det bedre luft. Det lukta en del på arb.rommet og soverommet ennå, men jeg satte takvinduene helt opp. Heldigvis at det ikke regna. Mira tusla opp og la seg på madrassen der oppe. Men vinduet sto oppe så jeg regna med at det ikke var noen farkige gasser igjen, bare lukt.
En langkost jeg hadde brukt gikk jeg ned (i bare nattkjolen) på lekeplassen og la den isanda der. Sand tar vel ikke fyr. Så var det å finne fram svamp og klut som var brukt. Jeg vætet det også og la alt sammen i ovnen i stua.  Jamen var det dramatisk. Men det gikk bra.

Bilder er det lite av for tida. Har ikke hatt overskudd til å bruke det nye kameraet, men nå skal jeg ta meg i sammen og se å få lært det, sånn litt etterhvert.

Mira kom hjem lørdag kveld. Hun ble hentet av Kjerstin for å være med i NLM på Haslemoen. Der hadde det gått både bra og mindre bra. Referat kan leses på mor Zairahs hjemmside. God lesing.

Vel, ut fra det som kom fram der blir det lettere å legge opp framtidig trening også. Synes det er fint å kombinere lydighet og jakt. Og enkelte ting på Haslemoen er ting vi har trent på så det er jo tydelig at det gir frukter. Nå blir det snart jaktprøver på frøkna og meg. Og det gleder jeg meg til.

Hadde tenkt å presentere henne for sykkelen denne sommeren. Hun er jo for liten til å kondisjonstrenes på sykkel nå. Og egentlig er det vel ikke det aller beste heller, men det er en forandring. Vel, sykkelen min er stjålet så nå får jeg heller spare til ny i vinter. Armen min er så vond ennå at det hadde vel tatt tid før jeg sjøl kan sykle også.
Men n å skal jeg se å få kommet meg på treningssenteret igjen. Kan jo bruke lørdag eller søndag så kan Mira være hjemme de to timene det tar.

Jeg har meldt meg inn i Canis familiaris. Og på lørdag fikk jeg nøkkel til kassa der de har hopp- og slalomstenger.Vel, Mira er jo for liten til agilitytrening også, men hun kan jo prøve noe av det. Og slalom er jo ikke farlig for kroppen. Og møne og tunnellene. Så nå skal vi ta en tur bort en dag.

I dag har jeg sendt mail til 3 firmaer som driver med gulvsliping. Nå MÅ gulvet slipes, og jeg har ikke noe lyst til å gjøre det sjøl. Så nå blir det gulvsliping istedenfor sykkel. Håper ett av firmaene kan ta det på sparket. Men det er kanskje å være vel optimist? Enn så lenge bor vi på det ene rommet nede og bruker kjøkkenet. Og så har vi jo loftet, så Mira og jeg vi klarer oss.